– Dette er langt mer omfattende enn jeg trodde, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.
Hun har lest DNs dokumentar om at 1350 eiendommer i Norge eies av selskaper registrert i Luxembourg. Mange eies av oppkjøpsfond og selskaper der det er umulig å identifisere de reelle eierne.
Alt fra luksusvillaer og kontorbygg, til barnehager og viktig infrastruktur som havneanlegg, vindmølleparker og vannkraftanlegg, kontrolleres i dag fra Luxembourg.
Ingenting av dette er synlig i det offisielle norske eiendomsregisteret. Der står det at de aktuelle eiendommene eies av norske aksjeselskaper. Selskapsstrukturene er ofte kompliserte.
– Saken illustrerer godt det tohodede trollet som gjør at en kan unngå skatt og komme unna med det i lang tid: manglende krav til åpenhet, og manglende ressurser til kontroll hos Skatteetaten og Økokrim, sier MDG-leder Une Bastholm.
– Bare tull
Stortinget har vedtatt et nytt eierskapsregister i Norge der reelle eiere av selskaper skal være offentlig. Registeret skal også omfatte utenlandske selskaper som eier eiendom i Norge.
Kari Elisabeth Kaski mener DNs dokumentar viser at det er for mange hull i det nye eierskapsregisteret. Hun frykter det ikke vil fange opp eiere som aktivt ønsker å skjule seg.
– Jeg forventer nå at regjeringen lager en ny forskrift til eierskapsregisteret, sier hun.
Det norske eierskapsregisteret lages etter modell fra EU. Der er det kun krav om at reelle eiere som kontrollerer 25 prosent eller mer, skal identifiseres med navn.
DN fortalte i dokumentaren hvordan Norges viktigste kaianlegg for bilimport, Risgardenkaia i Drammen, er solgt til et fond i Luxembourg. DNs undersøkelser viser at basketlegenden «Magic» Johnson i dag eier 40 prosent av Risgarden. Hvem som eier resten av kaianlegget, er ikke kjent.
– Det viser at en 25-prosentregel blir helt meningsløs. En slik grense er bare tull. Den bør settes til fem prosent eller lavere, sier Kaski.
Oslo Børs opererer med en såkalt flaggingsplikt når en aksjonær eier fem prosent eller mer av et børsnotert selskap. Det kan være en naturlig grense også for privateide selskaper, mener Kaski.
– Vi skal være et foregangsland i denne typen arbeid. Det er vi ikke med en grense på 25 prosent.
Hun viser til at DN i dokumentaren om norsk eiendom som eies fra Luxembourg, har dokumentert at det ofte er snakk om milliardverdier.
– Noen prosent eierskap kan innebære store verdier, sier hun.
– Vi må vite hvem som sitter på eierskap til havner og havneanlegg. Og vi må ha en debatt om hvor mye vi skal tillate at den typen eierskap er en vare som blir kjøpt på et internasjonalt marked.
Den nye vinden
DN har dokumentert at flere av de store vindkraftverkene i Norge i dag eies av anonyme fond i Luxembourg, blant annet en vindfarm utenfor Egersund i Rogaland. På papiret kontrolleres dette kraftverket av et forvaltningsselskap i Hamburg. Hverken daglig leder, styreformann, eller kraftverkets advokat kunne eller ville opplyse hvem som er de reelle eierne av kraftverket.
Vindkraftverk legger beslag på store naturområder, og det må søkes konsesjon for å få lov til å bygge og drive vindfarmer. Kaski er opprørt over at det er hemmelig eierskap til slike kraftverk.
– DNs artikkel illustrerer at man ikke kjenner eierne bak kritisk infrastruktur her i landet. Det må stilles krav om at det opplyses hvem som er reelle eiere når det gis slike konsesjoner, sier hun.
– Dette vil vi følge opp.
Kaski er redd for at hemmelig eierskap og lite transparens kan ødelegge tilliten til grønne løsninger.
– Vi kan miste oppslutningen rundt grønne prosjekter. Det vil i så fall være veldig dramatisk, sier hun.
MDG-leder Une Bastholm er enig:
– Staten bør snarest stille krav til åpenhet i konsesjonsprosessen, og sørge for at selskapene betaler skatt i Norge, sier hun.
De begunstigede
DN har tidligere fortalt historien om et lite eiendomskonsern i Oslo-området som vært med på usynlige eiendomssalg for minst en kvart milliard kroner i Norge. Det lille konsernet eies fra skatteparadiset Isle of Man.
DN fikk opplyst at eierskapet var lagt i en selveiende stiftelse – eller trust – som det heter i engelsktalende land. I slike truster skilles det mellom to typer eierskap: juridisk eierskap og eierskap til verdiene i selskapet. Trustforvalteren har det juridiske eierskapet, mens de som skal nyte godt av verdiene, er de reelle eierne – de begunstigede.
I den nye loven om et norsk register over reelle rettighetshavere vil det i dag bare være krav om at det er forvalteren som skal oppgis, ikke de som er begunstiget. De som i realiteten nyter godt av verdiene, kan dermed skjule identiteten sin bak forvaltere, advokater og konsulenter.
Det er ikke godt nok, mener Kari Elisabeth Kaski.
– Truster og stiftelser var i for liten grad på dagsordenen da vi behandlet loven. Det er noe vi er nødt til å endre for at registeret skal ha den funksjonen det skal, sier hun.
– Vi må ha en klar definisjon av hva en reell rettighetshaver er.
– Presser prisene
Une Bastholm mener DNs artikkelserie om eiendom i Norge som eies fra skatteparadiser, viser at slikt eierskap har store konsekvenser for landet.
– Her er det store verdier som overføres til skatteparadis slik at man unngår skatt i Norge. Det er å snylte på fellesskapet. Selv der det ikke er lovbrudd, fører det til at vanlige lønnsmottagere må betale enda mer for å finansiere velferdsstaten, som også næringslivet nyter godt av, blant annet gjennom infrastruktur og en høyt utdannet befolkning.
Hun mener også slike skatteparadisinvesteringer kan presse boligprisene i Norge enda høyere.
– Det faktum at milliardærer med store formuer går inn og plasserer penger i det norske eiendomsmarkedet bidrar til å drive prisene oppover og gjøre det enda vanskeligere for vanlige folk å kjøpe egen bolig. Det er både usosialt og økonomisk usunt for samfunnet, sier Bastholm.
Utfordrer finansministeren
DN har i flere artikler vist at mange eiendomstransaksjoner i Norge går helt under radaren gjennom bruk av såkalte blankoskjøter, som ikke må tinglyses, og dermed ikke blir synlige for offentligheten. Det finnes ingen oversikt over bruken av blankoskjøter i Norge.
Det er heller ingen tinglysningsplikt i Norge. En konsekvens av dette er at mer enn 100.000 eiendommer i Norge på papiret eies av døde mennesker.
I kjølvannet av DNs avsløringer, og etter press fra den daværende opposisjonen med SV og MDG i spissen, satte den forrige regjeringen i gang et arbeid med å kartlegge tinglysningsplikt og en eventuell begrensning i bruken av blankoskjøter.
I budsjettforliket mellom den nye regjeringen og SV før jul ble følgende formulering tatt inn: «Stortinget ber regjeringen utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp.»
– Vi kommer til å stille spørsmål til regjeringen om hva som er status med dette arbeidet, sier Kari Elisabeth Kaski.
– Jeg kommer også til å utfordre finansministeren med spørsmål om det nye eierskapsregisteret. En samlet finanskomité ville gå lenger og stramme inn eierskapsregisteret vesentlig mer enn hva Høyre-regjeringen foreslo i forskrift. Nå må forskriften endres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.