På Lygna i Oppland, en snau times kjøretur fra hovedstaden, har Henriette Rasch (28) og Eirik Sollie (29) akkurat kommet frem for å tilbringe høstferien på hytta.

– Det har vært en drøm med egen hytte lenge. Vi ville ha kort vei til å komme oss ut i naturen, og ha hyttekos med venner og familie foran peisen, sier Rasch.

Paret er et av flere «unge» som velger å investere i nybygd fritidsbolig, og er med på å trekke gjennomsnittsalderen ned for hyttekjøpere. Siden 2014 har gjennomsnittsalderen for eiere av nye fritidsboliger falt.

– I statistisk sammenheng er dette en dramatisk utvikling. Det er en veldig markert nedgang, sier partner i Prognosesenteret Bjørn-Erik Øye.

Stress og vedlikehold

Ifølge ferske tall fra Prognosesenteret stiger gjennomsnittsalderen for eiere av brukte hytter, mens den faller for eiere av nye hytter.

I 2018 hadde gjennomsnittsalderen falt til 49 år fra 51 år i 2014 for eiere av nye fritidsboliger.

Til sammenligning steg snittalderen fra 46 år i 2010 til 48 år i 2018 for eiere av brukthytter.

– Trolig har dette sammenheng med at dem i aldersgruppen 25 til 35 i enda større grad enn de eldre søker inn mot «aktive steder», altså nær alpinanlegg og andre tilbud. Det er jo her det bygges nytt også, sier Øye, og legger til:

– Den dominerende gruppen er dem mellom 40 til 55 år, men alderen synker også i denne gruppen, så kombinasjonen med de veldig unge hyttekjøperne til lavere snittalder enn tidligere, sier Øye.

Bjørn-Erik Øye, partner i Prognosesenteret, sier de ser at eierne av de nye hyttene blir yngre.
Bjørn-Erik Øye, partner i Prognosesenteret, sier de ser at eierne av de nye hyttene blir yngre. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Det var vinteren for to år siden at Rasch og Sollie så en tomt på Finn på Lygna. Etter en visningsrunde var de ikke i tvil om at de ville kjøpe tomten for å bygge sin egen hytte på like under 80 kvadratmeter.

– Vi synes det var deilig med noe nytt fordi vi da kan bruke mer tid på hytta, og være ute, uten å stresse med vedlikehold. I tillegg fikk vi velge farger og planløsning som vi ville, sier Rasch, og fortsetter:

– Da visste vi også at standarden ville være god. Vi har for eksempel gulvvarme og fibernett, slik at vi også kan ha hjemmekontor på hytta.

Rasch og Sollie er så ofte på hytta som mulig. På vinteren kaller de leiligheten i Oslo for «pendlerleiligheten».
Rasch og Sollie er så ofte på hytta som mulig. På vinteren kaller de leiligheten i Oslo for «pendlerleiligheten». (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Til vanlig bor paret sammen i en treromsleilighet på Majorstuen i Oslo, men som naturglade mennesker savnet de kort vei til naturen.

– Vi snakket om å kjøpe en større leilighet, for vi var enige om å ville bo i byen, men da hadde vi kanskje kunnet oppgradere med 20 kvadratmeter – mot en hytte på fjellet. Da var ikke valget så vanskelig, sier Rasch.

Øye påpeker at de ser denne trenden hos flere unge par i dag.

– Den normale boligklatringen for Kari og Ola nordmann er å først bo i leilighet, så rekkehus og deretter enebolig. Men for mange blir enebolig for dyrt og uoppnåelig, og da kompenserer de heller med en hytte slik at de får begge deler, sier Øye.

Tror strengere låneregler kan påvirke trenden

Tidligere denne måneden foreslo Finanstilsynet å stramme inn lånevilkårene i boliglånsforskriften. Hvis dette blir innført, vil det få en viss effekt også i hyttemarkedet, tror direktør for personmarked Endre Jo Reite i BN Bank.

– De siste årene har hyttekjøperne blitt yngre. Den trenden vil nok få en oppbremsing med strengere lånekrav. Mange av de yngste kjøperne har brukt boligen som sikkerhet, og lånt mye til hyttekjøpet. Det er derfor særlig mange i denne gruppen som har gjeldsgrad over den foreslåtte grensen på 4,5 ganger bruttoinntekt i maksimalt lån, sier Reite.

Finanstilsynet foreslo at man maksimalt skal kunne ha en gjeld på 4,5 ganger inntekten, mot fem ganger i dag.

Endre Jo Reite i BN Bank.
Endre Jo Reite i BN Bank. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Tall fra BN Bank viser at 44 prosent av dem i aldersgruppen 29–39 år som ønsker å lånefinansiere hyttekjøp har mer enn 4,5 ganger inntekten i gjeld.

I tillegg vil trolig renteøkninger og usikkerhet om rente bidra til at flere tenker seg om før de tar opp gjeld for å kjøpe hytte, tror Reite.

– De vil nok tenke mer over kostnadene ved å eie fremfor å leie. Det kan ta svært lang tid å selge en fritidsbolig, og er derfor ikke noe man bør gjøre uten et svært langt tidsperspektiv. Man må derfor tenke godt gjennom at man har handlingsrom i økonomien også etter hyttekjøpet, sier Reite.

Vil ha utleiemuligheter

Flere eiendomsmeglere DN har kontaktet påpeker at det som går igjen hos yngre hyttekjøpere er at de ønsker seg gode utleiemuligheter.

– Hos de yngre hyttekjøperne ser vi at de først og fremst går på de rimeligere objektene, som også er lette å leie ut, sier Helge Berg Enitch i EM 1 Fjellmegleren i Hemsedal.

Han har merket seg at det er flere yngre kjøpere de siste fire–fem årene.

– Det har vært en økning blant dem i tidlig 30-årene. De er hovedsakelig interessert i brukt fordi dette er det rimeligste, selv om vi har tilfeller av kjøpesterke unge som kjøper både nytt og i høyere prisklasser, sier han.

Sandra Victoria Maria Berge i Privatmegleren Ullevål som jobber på fritidsmarkedet i Trysil sier de har unge kjøpere i alle prisklasser.

– Men mange er interessert i å bruke fritidsboligen som utleieobjekt, slik at de får en inntjening. Hytter og leiligheter som har en bra plassering og er enkle å leie ut er av stor interesse for yngre kjøpere, sier hun.

Også Prognosesenteret har merket seg utviklingen.

– Vi vet også at unge i større grad finansierer kjøpene sine ved å leie ut gjennom for eksempel Airbnb, og attraktiviteten på et slikt utleieobjekt øker jo med nærhet til aktiviteter, sier Bjørn-Erik Øye.

Rasch og Sollie sier de kun har leid hytta ut til kjente, men at de vurderer å leie ut til fremmede etter hvert.

– Vi vet det er flere i området som gjør det, så kanskje vi tester det ut til vinteren, sier Rasch. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Rasch og Sollie sin hytte på 79 kvadratmeter i Myssmørkleiva på Lygna.
Rasch og Sollie sin hytte på 79 kvadratmeter i Myssmørkleiva på Lygna. (Foto: Per Ståle Bugjerde)