– Det er lett for foreldre å bli fanget i forpliktelsen av å ha kausjonert for barna. Når de først har sagt A, så må de si B. De blir som lånegisler, sier Endre Jo Reite, direktør for Personmarked i BN Bank.

Torsdag skrev DN om hvordan stadig flere førstegangskjøpere får hjelp fra foreldre til å komme seg inn på boligmarkedet. Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager og/eller pant i foreldrenes bolig.

Reite uttrykte også da bekymring over utviklingen, der han mener gavmilde foreldre fort kan ende opp med å gjøre barna sine en bjørnetjeneste.

– Det er viktig å være klar over ansvaret man tar på seg som kausjonist og risikoen det innebærer, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge.

Sløve kausjonister

Ifølge BN Banks tall står 50 prosent av deres kausjonister for førstegangskjøpere fortsatt med samme kausjonsforpliktelser ti år senere.

Andelen har også økt for hvor mange som har stilt som kausjonister hvert enkelt år fra 2009.

Reite påpeker spesielt to hovedårsaker til tallene.

Før boliglånsforskriften og Finanstilsynets nye regler i 2010 var det lettere å ta opp lån for unge, og det skulle mindre til før banken sa ja til å slette kausjonerende foreldre.

I dag er bankene mer tilbakeholdne – både med å gi lån og med å slette kausjoner, mener Reite.

– I tillegg har prisveksten vært med på å hverdagsliggjøre det å stå som kausjonist. Det er få foreldre som har tapt på å hjelpe barna sine. Siden det er blitt så vanlig kan det også ha blitt en sløvhet rundt det, forklarer han.

DNB fører ikke nøyaktig statistikk over kausjonister, men sier at de kjenner seg igjen av bildet som tegnes over at foreldre blir sittende lenge som kausjonister.

Ifølge Sparebank 1 er kausjon den vanligste måten foreldre hjelper barna inn på boligmarkedet på. I 2016 mottok 14 prosent av deres førstegangskjøpere denne hjelpen.

Endre Jo Reite, direktør for Personmarked i BN Bank, tror flere foreldre for lett skriver under som kausjonister for barna.
Endre Jo Reite, direktør for Personmarked i BN Bank, tror flere foreldre for lett skriver under som kausjonister for barna. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Både Sparebank 1 og Nordea opplyser om at fem år er gjennomsnittstiden for hvor lenge kausjonister står oppført hos dem. Vibeke Thorin Moldestad, prosjektleder for Banksamarbeidet i Sparebank 1, påpeker prisveksten, likt som Reite.

Hun tror kausjonstiden kan øke dersom prisstigningen på boligmarkedet endrer seg.

– Mye tyder nå på at verdistigningen flater ut. Det kan derfor hende at flere må videreføre realkausjon ved refinansiering. Går trenden nedover kan det derfor bli en risiko, sier Moldestad.

Ber foreldre tenke lenger frem i tid

Reite påpeker at foreldre må tenke seg godt om før de låser økonomien sin ved å kausjonere.

– Flere ser nok for seg at de bare skal kausjonere noen år og at det ikke vil ramme egen økonomi. Men så kommer barna gjerne og spør igjen, hvis de skal ta opp andre lån eller flytte til en større bolig med familien. Foreldrene har da kanskje vanskelig for å si nei, og tallene viser da at de blir stående som kausjonister, sier Reite.

Han ber derfor foreldre om å tenke lenger frem i tid enn et par år.

– Mye skjer på ti år. Kanskje vil man bytte bolig selv, pusse opp eller kjøpe hytte. Da kan vurderingen fort bli en annen, sier direktøren.

I tillegg påpeker han at det kan bli en utfordring når det er flere barn i familien.

– Det er kanskje rom for å hjelpe nummer én. Men blir ikke forpliktelsene avsluttet fort nok, er det ikke sikkert at foreldrene kan hjelpe nummer to, sier han.

«Vurder pensjonsinntektene»

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge sier han godt forstår at flere foreldre vil hjelpe barna sine, og at ordningen også er et gode.

– For dem som ikke har penger i rene midler er det jo bra å kunne hjelpe gjennom verdien i for eksempel bolig, sier han.

Samtidig påpeker Staavi at det kan dukke opp uventede forhold i livet, og at foreldre derfor bør tenke godt gjennom om de har kapasiteten til å kausjonere – og hvor lenge de vil kausjonere.

– Man må vurdere sannsynligheten for at noe går galt hos den du gir til, og hos deg selv. Det kan dukke opp sykdomsperioder, skilsmisser eller perioder med arbeidsløshet og lavere lønn, så da må man vite at man tåler det ansvaret, sier Staavi.

Informasjonsdirektør i Finans Norge Tom Staavi mener foreldre må sette seg ordentlig inn i risikoen ved å kausjonere for barna.
Informasjonsdirektør i Finans Norge Tom Staavi mener foreldre må sette seg ordentlig inn i risikoen ved å kausjonere for barna. (Foto: CF-Wesenberg)

Foreldre som nærmer seg pensjonsalder bør også være litt ekstra på vakt, understreker han.

– Hvis man gir et ansvar som strekker seg på tampen av karrieren og over i et pensjonstidspunkt, så må man vurdere om pensjonsinntektene fortsatt bærer den forpliktelsen, sier Staavi, og legger til at bankene også har en opplysningsplikt om dette.

Reite råder også foreldre til å ikke bare skrive under, men sette seg inn i forhandlingsmulighetene de har under kausjonsavtaler.

– Hvis ingen spør, så gjør banken det som er enklest, nettopp at foreldrene står som kausjonister til hele lånet er nedbetalt. Men det er mulig å forhandle om å dele det opp i to lån, eller å bli kvitt sitt ansvar når kausjonsbeløpet er nedbetalt, sier han.

Hør DNs podkast «Mandagsmøtet»:

Trine hatet sin forrige jobb og sluttet. Hvordan forklarer hun det på jobbintervju? Hør hvilke råd hun får her:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sjekk hvem som stjal showet på Verdens økonomiske forum i Davos
I 2018 var det Donald Trump og Emmanuel Macron som stjal oppmerksomheten i Davos. I år var det en 16-åring.
01:46 Min
Publisert: