Da kjøperen av en leilighet i Oslo tok over sin nye bolig i 2018, var det mye som ikke stemte.

I egenerklæringsskjemaet hadde selgeren svar «nei» på spørsmål om kjennskap til feil ved det elektriske anlegget, eller arbeide utført på dette. Selgeren avviste også at det hadde blitt utført arbeider som normalt utføres av faglærte.

Dette skjemaet ble imidlertid oppdatert i ettertid – uten at kjøperen fikk det med seg. I den oppdaterte versjonen kom det frem at selgeren selv hadde utført arbeid i samarbeid med en faglært bekjent.

Da kjøperen flyttet inn i leiligheten viste det seg at gulvvarmen i flere av rommene ikke varmet jevnt, og at sikringen gikk dersom man forsøkte å justere varmen. I tillegg opplevde kjøperen å få støt ved berøring av utstyr på kjøkkenet.

Det kommer frem i en avgjørelse fra Finansklagenemnda.

«Alvorlige feil»

Kjøperen så seg nødt til å engasjere en takstmann, som gjennomførte en befaring i leiligheten. Takstmannen ga kjøperen rett i at det forelå en rekke mangler ved boligen, og anbefalte å skaffe en uttalelse fra et elektrikerfirma, for å se nøyere på feil ved det elektriske anlegget.

Elektrikeren som ble hentet inn mente det var «helt opplagt» at det elektriske anlegget var utført av ufaglærte, og skrev at om firmaet skulle utbedre noe på anlegget, så måtte de gå «grundig til verks».

Det ble blant annet avdekket at sikringsskapet manglet jordfeilbryter på flere kurser, og at flere kurser ikke hadde jording i det hele tatt.

«Dette er svært alvorlig og må utbedres snarest», skriver elektrikeren.

Kjøperen fikk også strømselskapet Hafslund på befaring, som påla å utbedre forholdene til anlegget.

«Det elektriske anlegget hadde på tilsynstidspunktet så alvorlige feil at det ble vurdert å gjennomføre frakobling av de tre kursene som ikke var tilkoblet jord. Dette for å hindre risiko for strømgjennomgang», skrev Hafslund i sin tilstandsrapport.

Fikk delvis medhold

Kjøperen krevde i utgangspunktet å få dekket en rekke arbeider på leiligheten, i tillegg til det elektriske anlegget. Det dreide seg blant annet om skader på vinduer, og feil legging av gulv. Kjøperen krevde i underkant av 140.000 kroner, samt advokatutgifter i forbindelse fremlegging av saken for Finansklagenemnda.

Nemnden ga ikke medhold i alle punktene, men kom frem til at kjøperen hadde krav på 70.000 kroner i erstatning, samt advokatutgifter på 39.000 kroner – altså 109.000 kroner til sammen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.