Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere bankenes utlånspraksis, samt utviklingen i boligprisene og husholdningenes gjeld – og hvordan utlånsforskriften har påvirket dette. I et høringsnotat som er sendt til Finansdepartementet forslår tilsynet følgende endringer:
- Redusere maksimalgrensen for låntagerens samlede gjeld fra fem til 4,5 brutto årsinntekt ved nye lån.
- Redusere fleksibilitetskvoten for boliglån fra 10 prosent (åtte prosent i Oslo) til fem prosent.
- Utvide utlånsreguleringen til også å omfatte lån med annet pant enn bolig, slik at reguleringen fanger opp alle lån til husholdninger.
Finanstilsynet foreslo også å stramme inn for to år siden, men da valgte departementet ikke å stramme inn like mye som tilsynet foreslo.
Norges Bank skrev i en vurdering av forskriften i juni at de mente den kunne videreføres uten endringer, men at det bør gjøres en bred gjennomgang av utlånsforskriften før den utløper i 2024.
«Man bør vurdere endringer i rentestresstesten basert på erfaringer med et høyere rentenivå frem mot 2024, og det kan samtidig vurderes å gjøre rentestresstesten tydeligere og fortrinnsvis enklere. Man bør også utrede om utlånsforskriften bør åpne for at bankene kan tilby risikoreduserende løsninger til lånesøkere, som for eksempel lengre fastrentekontrakter og kjøp av forsikring mot boligprisfall», står det i vurderingen.
«Økt finansiell ustabilitet»
Utlånsforskriften, ofte kalt boliglånsforskriften, ble innført i 2015 etter høy gjelds- og boligprisvekst. Den er blitt endret og videreført tre ganger, og gjelder for både bolig- og forbrukslån.
Boliglånsforskriften innebærer at låntagerens samlede gjeld ikke kan være større enn fem ganger brutto inntekt, man må ha minimum 15 prosent egenkapital og man skal kunne tåle en renteøkning på fem prosentpoeng.
Sistnevnte er en såkalt stresstest, som bankene gjennomfører for å sjekke at kundenes privatøkonomi vil tåle høyere renter. Nå som rentenivået har økt betydelig den seneste tiden, er det også blitt tøffere å få lån.
Bankene har i dag en fleksibilitetskvote på ti prosent, som vil si at bankene kan gi boliglån til søkere som ikke oppfyller kravene i ti prosent av tilfellene. I Oslo er denne kvoten på åtte prosent. For forbrukslån er kvoten på fem prosent i hele landet.
Finanstilsynet skriver at det etter tilsynets vurdering nå er økt risiko for finansiell ustabilitet sammenlignet med situasjonen da dagens utlånsforskrift ble fastsatt.
«Hensynet til finansiell stabilitet tilsier derfor at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at kravene i gjeldende forskrift strammes noe inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger», skriver Finanstilsynet i en melding.
Tilsynet skriver at dersom man vil si en kraftigere renteoppgang, markers boligprisfall og økt arbeidsledighet vil det bidra til lavere låneetterspørsel og strammere utlånspraksis i bankene
«Ut fra en forholdsmessighetsvurdering vil det begrunne en mindre inngripende utlånsregulering. Det kan for eksempel ta form av økte fleksibilitetskvoter. Selv om det er økt sannsynlighet for at markedsutviklingen i seg selv etter hvert vil bidra til lavere låneetterspørsel og strammere utlånspraksis, bør ikke utlånsreguleringen baseres på en slik forventning», skriver tilsynet.
Vil fjerne egne krav til sekundærbolig i Oslo
Finanstilsynet foreslår også at det særskilte kravet om 40 prosent egenkapital for lån med pant i sekundærbolig i Oslo skrotes, og at egenkapitalkravet settes til 15 prosent som i resten av landet.
Det vises til at både andelen og antallet sekundærboliger i Oslo har falt de seneste årene, og at de tilsvarer rundt 15 prosent av boligmassen i hovedstaden.
«Sekundærboligene i Oslo er i all hovedsak blokkleiligheter. Hensynet til finansiell stabilitet tilsier ikke at kravene til utlånspraksis differensieres basert på boligens geografiske beliggenhet eller låntagers bruk av boligen. Fjerningen av særregelen innebærer en forenkling for finansforetakene», heter det i notatet.
– Overraskende
Seniorøkonom Kyrre Aamdal mener timingen til Finanstilsynet er underlig.
– Det virker litt pussig å komme med dette nå. Det har vært noen som har sagt at man heller burde lette på kravet, siden rentene allerede har kommet opp, sier han og legger til:
– At de endrer på gjeldskravet er overraskende. Samtidig er det en periode med usikkerhet knyttet til utviklingen i boligmarkedet, og en generelt svakere inntektsutvikling. Det kan være at Finanstilsynet mener at bankene ikke er forsiktige nok når de gir ut nye lån.
Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge mener utlånsforskriften bør avskaffes fra nyttår når rentenivået har havnet på et høyere nivå og ny finansavtalelov trer i kraft.
For han var det ikke uventet at Finanstilsynet igjen forslår at maksimalgrensen for låntagernes samlede gjeld reduseres fra fem til 4,5 brutto årsinntekt ved nye lån, samt å redusere fleksibilitetskvoten.
–Renteøkningene innebærer at den prinsipielle begrunnelsen for utlånsforskriften, lave renter, ikke lenger er til stede, sier Lauridsen.
– Prisen på penger, altså renten, er nå på vei mot normale historiske nivåer. Da skal kredittrasjonering via utlånsforskriften avskaffes, alternativt fases ut, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.