I forbindelse med koronapandemien fikk bankene en midlertidig økning i fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften. Nå anbefaler Finanstilsynet å ikke videreføre denne i fjerde kvartal.

Det skriver de i et brev til Finansdepartementet. 23. mars besluttet departement en midlertidig økning i fleksibilitetskvotene i boligslånforskriften til 20 prosent i andre kvartal, for å begrense de negative virkningene på norsk økonomi. Vanligvis kan banker se bort fra kravene til boliglån i ti prosent av lånende de gir. Fleksibilitetskvoten gir bankene mulighet til å gi lån til kunder som ikke oppfyller kravene til inntekt eller har god nok sikkerhet.

Fare for ustabilitet

– Husholdningenes etterspørsel etter lån er redusert de siste årene, men har holdt seg oppe så langt i år til tross for koronakrisen. Med et svært lavt rentenivå er det fare for at boligprisene og husholdningsgjelden vil kunne øke ytterligere fra et allerede høyt nivå. Det vil øke faren for finansiell ustabilitet i norsk økonomi i årene framover, skriver tilsynet i en pressemelding.

Finanstilsynet mener det ikke er behov for å videreføre de høye fleksibilitetskvotene.

– Med høy aktivitet i boligmarkedet og betydelige låneopptak, gir de ordinære fleksibilitetskvotene bankene gode muligheter til å innvilge søknader om nye låneavtaler med endrede nedbetalingsplaner, skriver tilsynet i meldingen.

– Høres fornuftig ut

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret er ikke overrasket over forslaget, og tror det kan ha en effekt på boligmarkedet.

– Jeg tror nok ikke det er den største pådriveren, det er det rentekuttene som er. Men man skal heller ikke undervurdere at det har bidratt til at boligprisene har utviklet seg så sterkt.

Hun tror også det er en god idé ikke å forlenge den økte fleksibiliteten.

– Det høres fornuftig ut det Finanstilsynet foreslår. Det ser ikke ut til å være noe behov for at avvikskvoten skal holdes høy utover tredje kvartal.

– Mener du det var galt å øke fleksibilitetskvoten til å begynne med?

– Nei, det var veldig vanskelig å vite hvordan dette skulle gå, og jeg antar at man bestemte seg for å gjøre dette for å hindre stopp i boligmarkedet. Men det ble kanskje litt vel mye bensin da vi allerede hadde hatt et sterkt rentekutt.

Samtidig venter hun at boligmarkedet, som har hatt uvanlig høy aktivitet de siste månedene, vil roe seg fremover.

– Når man antakeligvis fjerner denne effekten, så går vi inn i en periode der det vanligvis er fall i boligprisene, i tillegg til at vi har tatt ut de største effektene av rentekuttet. Det ligger an til at markedet vil roe seg ned i fjerde kvartal.

Vil hjelpe førstegangskjøpere

Administrerende direktør Grethe Meier i Privatmegleren mener at endringen fra Finanstilsynet ikke vil få noen effekt på boligmarkedet.

– Jeg ser ikke helt behovet for dette. Jeg skjønner at de gjør dette for å stramme igjen etter boligmarkedets positive aktivitetsnivå på grunn av den lave renten. Når det er sagt så viser Norges Banks siste undersøkelse at de færreste bankene har gått over den opprinnelige grensen på 10 prosent. I tillegg er gjeldsveksten avtagende, sier hun og fortsetter:

– Jeg leser dette som at bankene kan sitt håndverk og at de uavhengig av boliglånsforskriften forholder seg til det som er det rette. Derfor trenger man ikke denne innstrammingen.

Hennes hjertesak er at boliglånsforskriften må endres for å hjelpe førstegangskjøpere med betjeningsevne, men uten egenkapital til å komme inn på boligmarkedet.

– Man må sette av en egen kvote som skal gå til den gruppen. Hvis ikke får vi en ytterligere skjevdeling. Jeg synes at vi nå over flere år har sett hvilken negativ effekt boliglånsforskriften har fått. Jeg vet at bankene prøver å prioritere dem, men det er lett å prioritere dem bort

Eiendomsmeglerforbundet enige

Norges Eiendomsmeglerforbund er enig i at den midlertidige fleksibilitetskvoten ikke bør videreføres etter tredje kvartal. De synes bankene utlånspraksis bør tilbakestilles til de ordinære kvotene på 10 prosent nasjonalt og 8 prosent i Oslo, skriver de i en e-post til DN.

– Gjeninnhentingen i norsk økonomi har gått raskere enn noen kunne forvente, og boligmarkedet fungerer godt. Historien viser at renten trumfer det meste, selv relativt høy arbeidsledighet, sier administrerende direktør Carl O. Greving.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.