Mandag formiddag la Finanstilsynet frem sin årlige boliglånsundersøkelse. Den viser at gjeldsgraden i norske husholdninger er høy, og fortsetter å øke.

Årets undersøkelse viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntagere som tar opp nye nedbetalingslån. Mange låntagere har høy gjelds- og belåningsgrad, og andelen nye nedbetalingslån som gikk utover kravene i boliglånsforskriften økte fra 2018 til 2019.

– Låntagere som tok opp nye nedbetalingslån med pant i bolig, hadde i årets boliglånsundersøkelse en samlet gjeld som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) på 342 prosent. Det er 8 prosentpoeng høyere enn i 2018, skriver Finanstilsynet i en pressemelding.

Undersøkelsen viser også at det har vært en tydelig opphopning av lån opp mot grensen for maksimal gjeldsgrad etter at kravet om belåning av maks fem ganger inntekt ble vedtatt i 2017. Andelen nye nedbetalingslån til låntagere med gjeldsgrad over 400 prosent økte til 45 prosent i årets undersøkelse, fra 41 prosent i 2018.

Sårbare låntagere

Tilsynet trekker frem at det i løpet av det siste året er blitt flere sårbare låntagere. Det er førstegangskjøpere og yngre låntagere som har høyest gjeldsgrad. Også personer over 65 har høy og økende gjeldsgrad.

Seksjonssjef Thea B. Kloster i Finanstilsynet mener en forklaring på den økte gjelden i den eldre aldersgruppen kan skyldes at flere hjelper barna inn på boligmarkedet.

Tilsynet mener det er grunn til bekymring over den høye gjeldsgraden i de sårbare gruppene, men at de ikke er mer bekymret nå enn tidligere. Bekymringen er størst for de unge låntagerne.

– Det er grupper som kanskje ikke i samme grad som andre har finansielle reserver, og som derfor blir særlig sårbare for negative sjokk som renteøkninger eller makroøkonomiske tilbakeslag, sier avdelingsdirektør Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet.

I årets undersøkelse har låntagere under 25 år en samlet gjeldsgrad på 387 prosent og belåningsgrad på 76 prosent. Samlet gjeldsgrad for førstegangskjøpere var 386 prosent, mens samlet belåningsgrad var 65 prosent. 9 av 10 førstegangskjøpere i undersøkelsen var under 35 år.

Førstegangskjøpere sto for ni prosent av samlede nye nedbetalingslån i årets undersøkelse, men utgjorde 24 prosent av utlånsvolumet som gikk utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften. Finanstilsynet mener tre prosent av nye nedbetalingslån ble gitt til låntagere med utilstrekkelig betjeningsevne – en økning på ett prosentpoeng siden 2018.

Belåningsgraden var på 65 prosent, litt høyere enn i 2017 og 2018. Andelen nye nedbetalingslån med belåningsgrad over 85 prosent avtok fra ni prosent i 2015 til tre prosent i 2017, men har økt til fem prosent i 2019.

Råder til å vurdere risiko

Kongsrud råder folk til å være forsiktige når de tar opp lån.

– Den økonomiske utviklingen i Norge har vært god lenge, boligmarkedet har steget jevnt og arbeidsledigheten er lav. Da er det lett å glemme at det kan komme nedgangstider, sier han.

Han mener hver enkelt bør tenke over risikoen når de tar opp store lån.

– Når gjeldsgraden stiger, bygger det seg opp sårbarheter som kan utløses ved negative økonomiske hendelser. Renten kan stige, og låntagere kan miste jobben eller oppleve inntektsbortfall, sier Kongsrud

Foreslo ny forskrift

Finanstilsynet foreslo i november å stramme inn boliglånsforskriften betydelig neste år. Forslaget innebar blant annet å sette ned makslån fra 5 ganger inntekt, til 4,5 ganger inntekt. Tilsynet ville også begrense bankenes mulighet til å gjøre unntak, fra 10 prosent av boliglånssøknader på landbasis og 8 prosent i Oslo, til 5 prosent i hele landet.

Finansdepartementet skrotet Finanstilsynets forslag da de la frem boliglånsforskriften som skal gjelde fra 1. januar 2020.

Boliglånsundersøkelsen fra 2019 viser at bankene i stor grad benytter fleksibilitetsgrensen. Ettersom undersøkelsen kun måler en kort tidsperiode, er det ikke mulig å tallfeste eksakt hvor mange av lånene som tas opp ikke er i tråd med forskriften.

Ifølge Finanstilsynet gikk 12 prosent av samlede utlån utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften i 2019.

Kongsrud vil ikke gå inn på hva tilsynets råd til Finansdepartementet blir neste år, men påpeker at årets undersøkelse ikke gir noen grunn til å gå bort fra rådene de ga departementet i år.

«Alarmerende»

Professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole forsker på økonomisk historie, og følger boligmarkedet tett.

– Økningen i gjeldseksponering for førstegangskjøpere av boliglån er alarmerende. Gjeldseksponeringen for førstegangsetablerende øker cirka tre ganger så raskt som kjøpekraften. En slik økning kan ikke vedvare, sier Grytten.

Han er bekymret for at det skal bli mer vanlig å ta opp store lån.

– Det er en fare for at maksgrense for lån ved boligkjøp kan bli normen, sier Grytten.

NHH-professoren mener Finansdepartementet må vurdere andre tiltak enn endringer i boliglovsforskriften for å begrense gjeldsveksten i befolkningen.

– Finansdepartementets avgjørelse om å ikke følge Finanstilsynets anbefaling, kan ha vært riktig siden boligmarkedet ikke er under like stort press nå. Departementet må imidlertid vurdere andre tiltak for å begrense veksten i gjeld, enten rettet mot bankenes plasseringsplikt, grunnkapital eller mot lånebegrensninger for kunder. I realiteten er det forbrukslån og kreditt på kredittkort som er mest eksponert for tap, sier Grytten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.