Finanstilsynets anbefaling til utlånsforskrifter innebærer en innstramning av dagens regler.

Tilsynets anbefalinger ble kjent mandag morgen, og er en viktig del av Finansdepartementets beslutningsgrunnlag når de vurderer om forskriften blir videreført når den utløpet ved årsskiftet, og i hvilken form.

Særlig boliglån vil bli strammet inn, om Finanstilsynet får det som det vil. Det anbefaler at maksgrensen for låntagerens samlede gjeld reduseres med ti prosent, fra fem til 4,5 ganger brutto årsinntekt, samt at bankenes fleksibilitetskvote halveres.

I dag kan bankene fravike kravene til kundens betjeningsevne og belåningsgrad i ti prosent av befolkningen (med unntak av Oslo hvor kvoten er åtte prosent), men dette foreslås redusert til fem prosent.

Bakgrunnen for å ville stramme inn er det historisk høye nivået av gjeld i befolkningen:

«Høy gjeldsgrad i husholdningene utgjør en betydelig risiko for finansiell ustabilitet» skriver tilsynet i en pressemelding.

Vil ta bil- og båtlån med i beregningen

«Det er fare for at gjeldsgraden vil øke i årene fremover og at mange husholdninger tar opp store lån, blant annet fordi rentenivået er svært lavt og høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet for å ta opp ytterligere lån med pant i bolig.» skriver tilsynet videre.

Foruten å stramme inn på boliglånene, anbefales det at forskriften utvides til låntagere med sikkerhet i annet enn bolig, som bil, båt også videre. Dette utgjør er en liten del av den samlede gjelden, men:

«Slike lån, som låntageren ofte har sammen med annen gjeld, kan likevel bidra til en betydelig risiko hos sårbare husholdninger og har dermed også betydning for finansiell stabilitet» skriver Finanstilsynet.

I tillegg anbefales det at det ikke gis noen fleksibilitetskvote for andre typer lån enn til bolig.

Strammet inn fleksibilitet

Bankenes fleksibilitet har vært enda høyere under koronakrisen, som et midlertidig tiltak for å motvirke økonomisk nedgang. Inntil nylig kunne bankene fravike kravet i 20 prosent av tilfellene.

Tiltaket skulle motvirke negative effekter av krisen, og i perioden med økt fleksibilitet økte boligprisene med 3,3 prosent. Om de midlertidige tiltakene ble videreført ville det kunne presse prisene ytterligere opp, ifølge Finanstilsynet. Finansdepartementet la anbefalingen til grunn og strammet inn tidligere i september.

Da ble det også klart SSB venter renteheving fra midten av 2021. Samtidig spår de boligprisvekst de neste årene og skrur prognosene kraftig opp. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.