Finanstilsynet legger onsdag frem rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2016». 

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen minner om at husholdningenes gjeld over lang tid har økt mer enn inntektene. Gjeldsbelastningen er på et historisk høyt nivå og er høy sammenlignet med andre land.

- Rentenivået er historisk lavt og gir husholdningene en moderat rentebelastning. Rentebelastningen vil imidlertid øke markant dersom rentenivået stiger. Effekten av høyere rente er særlig stor når gjelden er høy. Desto lengre gjeldsoppbyggingen varer og desto mer boligprisene stiger, desto større blir fallhøyden i norsk økonomi, sier finanstilsynsdirektøren i en pressemelding.

Prisene øker mer enn inntektene

Han peker på at også boligprisene har vokst mer enn inntektene og det siste året har forskjellen i veksttakt økt.

I oktober 2016 var de gjennomsnittlige boligprisene i Norge 12 prosent høyere enn i oktober 2015, viser statistikken som eiendomsmeglerbransjen la frem tidligere denne måneden. I Oslo har prisene steget hele 21,7 prosent det siste året.

- Det er generelt et veldig hett boligmarked, sier Baltzersen.

- Dette er ikke et fenomen som er begrenset til Oslo eller det sentrale østlandsområdet, sier han. 

Akkurat nå er prisveksten vesentlig høyere enn i resten av landet. Over noen år har det vært kraftig prisstigning på boliger over hele landet.

- I stavangerområdet, som nå har svakest vekst, har vi hatt en korreksjon i prisnivået de siste årene. Sett over noen år, så har prisveksten likevel vært like høy som i Oslo, sier Baltzersen. 

Belastningen kan øke ytterligere

Tilsynsdirektøren peker på at kreditt- og boligprisvekst er gjensidig forsterkende og viser til at økte boligpriser øker husholdningenes formue og gir økt pantesikkerhet, som gir mulighet for ytterligere gjeldsopptak.

Forventninger om fortsatt lave renter kan bidra til å holde veksten i boligpriser og gjeld høy også de nærmeste årene, slik at gjeldsbelastningen kan øke ytterligere, påpeker tilsynet.

Dersom rentene øker kraftig og det kommer et omslag i husholdningenes forventning kan det gi store negative ringvirkninger i økonomien.

Den umiddelbare virkningen av renteøkning er økt rentebelastning, som kan bli fulgt av nedgang i boligprisene, påpeker tilsynet.

I neste omgang kan dette føre til redusert konsum, lavere bedriftsinvesteringer, økt arbeidsledigeht og redusert realdisponibel inntekt. 

«Et kraftig fall i boligpriser og verdipapirer vil for store grupper av husholdninger føre til at eiendelene blir mindre verdt enn gjelden. Det gjelder særlig for yngre aldersgrupper, som har små finansielle buffere og høy boliggjeld», heter det fra tilsynet.

Flere som ikke tåler kraftig renteoppgang

Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser at bankene har innvilget noe færre lån med høy belåningsgrad enn i 2015. Undersøkelsen er basert på 8000 nye nedbetalingslån og rammekreditter med pant i bolig innvilget etter 15. august 2016. 

Undersøkelsen viser at bankene innvilget en større andel nedbetalingslån der låntagers inntekt ikke var stor nok til å dekke normale livsoppholdsutgifter, betale avdrag og dekke renteutgifter etter en renteøkning på fem prosentpoeng. I fjor ble to prosent av nye nedbetalingslån gitt til personer som ikke har tilstrekkelig betalingsevne. I år har dette økt til fire prosent av lånene.

Undersøkelsen viser også at total gjeld relativt til brutto inntekt økte sammenlignet med tidligere år, og mest for unge låntagere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.