– Det er nok mange av oss som tenker litt sånn «Bærum blærum», men det er jo ikke det lenger. Jeg hadde vel inntrykk av at alt er mye dyrere i Bærum, sier daglig leder Mats Kvarud i meglerhuset Krogsveen på Oppsal.

Han er overrasket over at prisforskjellen mellom Østensjø og Bærum er så liten, selv om han gjennom 20 år som megler har vært vitne til kraftig prisvekst på Østensjø. De siste ti årene har prisene på delte boliger steget med 93 prosent på Østensjø, mot 86 prosent i Bærum.

– Mitt inntrykk er at kjøperne ofte har akademisk bakgrunn og mange jobber i offentlig forvaltning og helsevesen. Noen vil tilbake der de vokste opp, men det er også en del innflyttere som gjerne vil bo nær marka. Det er mye ressurssterke folk, men det er ikke så viktig å vise det, sier Kvarud.

Sjekk hvilke mennesketyper som bor øst og vest i Oslo: Hvem bor hvor?

Les også: Nå stiger boligprisene mest i øst

Ingen hus over ti mill.

Han mener det er vanskelig å få kjøpt et rekkehus til fire millioner kroner i Østensjø som ikke trenger mye oppgradering, samtidig som det heller ikke er solgt hus over ti millioner kroner i bydelen ennå.

– De dyreste rekkehusene i Østensjø har veldig skognær beliggenhet eller veldig god utsikt, sier Kvarud og regner adresser som Haraløkka, Tveteråsen, Høyenhall, Godlia og Skøyenåsen blant de fjongeste i bydelen.

Rekkehus på 149 kvadratmeter på Skøyenåsen i Østensjø bydel. Solgt for 6,3 millioner kroner.
Rekkehus på 149 kvadratmeter på Skøyenåsen i Østensjø bydel. Solgt for 6,3 millioner kroner.
– Det er nok kanskje de vasseste stedene, så har du Ulsrud, Oppsal, Bøler, Manglerud, Abildsø og Skullerud som er litt lavere priset, sier han.

Identitet og boområde

Når folk skal etablere seg i forstedene settes det ifølge forskerne i gang en identitetskonstruerende prosess.

– Det vi ser er at folk flytter til områder som de føler passer deres livsstil, det er ganske vanlig. De handler jo om selvposisjonering og presentasjon av seg selv, sier professor i samfunnsgeografi Per Gunnar Røe ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på stedsutvikling og bygeografi.

Rekkehus på 121 kvadratmeter på Høyenhall, Østensjø bydel. Solgt for 5,1 millioner kroner.
Rekkehus på 121 kvadratmeter på Høyenhall, Østensjø bydel. Solgt for 5,1 millioner kroner.
Opplevelsen av tilhørighet og identifikasjon med et boområde kan særlig ha sammenheng med hvor mange gode relasjoner man har til andre som er bosatt der.

– I tillegg til å tilhøre samme økonomiske strata, så vil en sosial og kulturell tilhørighet, for eksempel at man har venner og familie som bor der, og at man føler at man hører hjemme i den gruppen mennesker som man antar bor i de aktuelle boområdene, også spille inn, sier Røe.

– Grensene mellom øst og vest er nok i ferd med å viskes mer ut, sier Gro Kirchoff som er markedsområdeleder i DNB Eiendom i Asker og Bærum.

Hun mener de tidligere drabantbyene på Oslos østkant etterhvert er blitt godt etablerte boligstrøk.

– Det gjør nok sitt til at prisene har steget, samtidig som det er kort avstand til byen. Vi ser jo at folk vil bo i byer, det er trenden. Stor-Oslo er nok blitt større enn hva det var, mener hun. Hun viser til at prisene i Bærum øst er høyere enn de delene av kommunen som ligger lenger unna bykjernen.

Rekkehus på 120 kvadratmeter på Eiksmarka i Bærum. Solgt for 5,8 millioner kroner.
Rekkehus på 120 kvadratmeter på Eiksmarka i Bærum. Solgt for 5,8 millioner kroner.
Samtidig mener hun Bærums snobbestempel er i ferd med blekne.

– Bærum har nok hatt et mye mer snobbete rykte tidligere enn hva det har i dag, sier Kirchoff.

Sammensatt

Også eiendomsmegler Petter Johnsen mener Bærums befolkning er sammensatt.

– Men enkelte områder i Bærum er litt mer «hot» for dem som har høy kjøpekraft. For eksempel er områder som Jar, Eiksmarka, Stabekk og Bekkestua veldig attraktive, sier Johnsen som ofte møter advokater, leger og folk som jobber innen salg, markedsføring og it blant kjøperne.

– Kommer du lenger ut, er det litt andre kjøpergrupper, sier Johnsen som er daglig leder i Proa Eiendomsmegling på Bekkestua.

– Dersom man ikke har noen tilknytning til hverken Oslo øst eller Bærum øst, hvorfor velger man da Bærum?

– Det er vanskelig å si noe helt bestemt om dette, men jeg tror kanskje det er folk som er litt mer opptatt av status, faktisk.

Artikkelen fortsetter under grafikken

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.