En rekkehusleilighet i Bergen ble i 2016 solgt for 3,5 millioner kroner, og overtatt året etter. Det tok imidlertid ikke lang tid før kjøperen oppdaget kre flere steder i boligen. Da rådgivingsfirmaet Mycoteam ble engasjert, fikk kjøperen bekreftet frykten: huset var invadert av skjeggkre.

Skjeggkre er – i motsetning til sin harmløse fetter sølvkre – ansett som et skadedyr i Norge (se faktaboks), og har ved flere anledninger utløst store erstatningskrav de siste årene.

Selger så derfor sitt snitt til å reklamere inn kjøpet. Selger hadde boligselgerforsikring fra Protector Forsikring asa, som avslo erstatningskravet. Nå har Finansklagenemnda kommet til at det likevel var grunnlag for erstatning.

Skjeggkremani

I 2018 og 2019 var skjeggkre på manges lepper. Det toppet seg i februar 2019, da det ble skrevet 133 saker – nesten fem om dagen – om det lille insektet, som er relativt nytt i Norge.

Boligkjøpere fikk store erstatningssummer, og i april samme år varslet Boligprodusentene at de hadde fått nok, overfor DN. Da hadde Agder lagmannsrett senket erstatningsbeløpet i en skjeggkresak til 113.000 kroner, fra 693.000 kroner i tingretten. I tillegg tok én av dommerne i lagmannsretten ut dissens, og mente det ikke burde vært utbetalt erstatning i det hele tatt.

– Jeg tror at vi i løpet av kort tid vil si at de som fikk store erstatninger fra skjeggkresakene får anse det som en lottogevinst, sa Per Jæger i Boligprodusentene.

Aksepterer ikke avgjørelse

Nå har imidlertid Finansklagenemnda kommet frem til at kjøperen i denne saken har krav på 80.000 kroner i erstatning, som følger av verditap på boligen etter funn av skjeggkre.

Redd for å få skjeggkre i hus? Dette mener skadedyrbekjemperen du må gjøre
Video fra Dagens Næringsliv
01:58
Publisert:

Direktør for boligselgerforsikring i Protector Forsikring Cathrine Poulsen sier til DN at de ikke kommer til å gå med på den nye avgjørelsen fra Finansklagenemnda.

– Vi får en akseptfrist på avgjørelsen, men vi kommer ikke til å akseptere verditapsbiten. Det er klart at når du har rettspraksis fra lagmannsretten, som slår fast at det ikke er bevist et verdiminus, så kommer ikke vi til å akseptere at Finansklagenemnda går en annen retning i det spørsmålet, sier hun.

Hun opplyser samtidig at det etter lagmannsrettens avgjørelse har kommet inn betydelig færre erstatningssaker om skjeggkre.

– Det henger nok også sammen med at sanering er blitt lettere. Det var en form for hysteri, og folk tenkte at skjeggkre var noe man ikke ble kvitt. Nå ser vi at det er veldig mye roligere, og at folk blir kvitt det.

Hentet inn naboer som vitner

Kjøperen av huset påpekte at selger i egenerklæringen hadde svart «nei» på spørsmål om det «er/har vært (..) skadedyr i boligen, f.eks. rotter, mus, maur og lignende», og at selger sånn sett hadde brutt opplysningsplikten.

Selgeren medga at det hadde vært funn av sølvkre i boligen, men at disse hadde forsvunnet etter grundig rengjøring og skifting av fliser på bad. Protector Forsikring mente derfor at det ikke forelå noen opplysningsplikt, og at kjøper uansett hadde reklamert for sent.

For å underbygge saken koblet kjøper inn to naboer, samt styreleder i borettslaget. Begge naboene bekreftet å ha snakket med selger om krypdyr eller sølvkre i boligen, mens styreleder opplyste at selger hadde informert styret om «plager med sølvkre eller mulig skjeggkre» i samvirket.

Konklusjon under dissens

Finansklagenemnda kom frem til at det forelå en mangel, grunnet tilbakeholdte opplysninger. Kjøperen ble tilkjent erstatning på 150.000 kroner, hvorav 70.000 kroner skulle gå til sanering, mens de resterende 80.000 er erstatning for verditap på boligen.

Nemnden skriver blant annet at «en opplysning om skjeggkre i boligen vil ha en negativ effekt for kjøpesummen ved et videresalg», men konklusjonen var ikke enstemmig. Alle saksbehandlerne var enige i at kjøper hadde krav på erstatning i form av saneringskostnader, men én av saksbehandlerne mente at det ikke var grunnlag for å utmåle noe prisavslag på boligen.

Ettersom Protector ikke kommer til å akseptere konklusjonen fra Finansklagenemnda, må tvisten enten løses ved megling, eller så må kjøper ta ut stevning til tingretten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.