– Vi har veldig lite som går til gjennomsnittspris hos oss, da er det dårlig beliggenhet eller dårlig byggmasse, eller begge deler, sier daglig leder Jørgen E. Pettersson i Krogsveen Tønsberg som i en årrekke har solgt feriesteder i regionen.

Det siste året har Færder med steder som Tønsberg og Tjøme vært landets dyreste sjøhyttekommune med en medianpris på seks millioner kroner.

Det viser Eiendom Norges årlige rapport for sjøhyttemarkedet, som lagt frem fredag. Prisen på norske sjøhytter har steget 3,9 prosent det siste året.

På plassene bak følger hytter i Sandefjord med en medianpris på 4,8 millioner kroner og Tvedestrand med en medianpris på 4,5 millioner kroner.

Rapporteringsperioden går fra 18. juni 2019 til 17. juni 2020.

– Fra iskaldt til brennhett

I likhet med flere andre opplevde også Petersson at koronaeffekten med positivt fortegn kom etter påsketider, og at situasjonen har økt etterspørselen kraftig. Kjappe salg, budrunder, høy etterspørsel og lavt tilbud er stikkord for hyttemegleren i år.

– Det er en nydelig skjærgård her ute, men også en god avstand til Oslo, sier Petersson, og påpeker at man kommer seg fra Oslo til Færder-området på halvannen time.

Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge påpeker at medianprisen er høy i mange områder.

– Men på samme tid er det et stort spenn i prisklasser i sjøhyttemarkedet. Meglerne har også truffet godt med prisantydningene sist år med et svakt negativt avvik mellom pris og solgt pris. Det betyr at de fleste selgerne må akseptere en litt lavere pris, sier Lauridsen i en pressemelding i forbindelse med rapportfremleggelsen fredag.

Lindesnes, Asker, Kragerø, Hvaler og Fredrikstad var kommunene med flest omsetninger av sjøhytter.

Den typiske sjøhytten koster nå 2,87 millioner kroner, ifølge Eiendom Norges rapport.

– Den store etterspørselen etter sjøhytter har gjort at utbudet faller markant sammenlignet med i fjor. Selv om det selges rekordmange sjøhytter i Norge nå er sjøhytter for salg et knapphetsgode. Dette illustreres godt med at det i fritt salg omsettes en svært liten andel av den totale mengde hytter. I Hvaler kommune er det eksempelvis over 4300 hytter, men drøyt 1,5 prosent er omsatt sist år, sier Lauridsen.

Segmentsjef for hytter Tone Cecilie Krange i DNB Eiendom påpeker at varelageret med hytter både langs sjøen og på fjellet er blitt revet bort i rekordtempo etter at myndighetene åpnet opp for visninger, og at folk kunne ta i bruk hyttene sine igjen.

– Markedet for fritidsboliger har gått fra iskaldt til brennhett på få uker. De som planla å selge hytta skal nå beholde den til eget bruk, samtidig som veldig mange er på utkikk etter egen hytte. Etterspørselen etter fritidsboliger er mye større enn det som ligger ute, sier Krange.

– Usikre tider

Krange mener det er liten tvil om at lave renter og at vi ser ut til å gå mot en normalisering av samfunnet har gitt folk mer trygghet til å investere i fritidseiendom.

– Vi er litt spent på hvordan det vil slå ut at nesten ingen vil reise utenlands i sommer, og tror det kan føre til mer aktivitet i markedet for både boliger og fritidsboliger. Det er ingenting som tilsier at etterspørselen etter fritidsboliger skal endre seg fremover, men samtidig må vi huske på at dette er usikre tider, sier Krange.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.