Hyttemarkedet her til lands var brennhet i kjølvannet pandemien. Siden har prisutviklingen snudd og antall omsetninger har dabbet av.
Første halvår i fjor steg sjøhytteprisene målt som gjennomsnittspriser her til lands hele 19 prosent, før det roet seg, og året sett under ett steg sjøhyttprisene 12,8 prosent.
Sammenlignet med samme periode i fjor har sjøhytteprisene her til lands falt 7,4 prosent, viser fersk statistikk fra Eiendom Norge.
– I kroner er det sjøhyttene som har det største prisfallet. Det må ses i sammenheng med at sjøhytter ofte er dyrere enn fjell- og innlandshytter, og derfor trolig rammes hardere av dyrtiden, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
– Kjøpers marked
– Tidlig vår i år fikk vi gode priser. Mitt inntrykk var at etterspørselen var ganske god, bedre enn forventet med tanke på at rentemarked, strømpriser og inflasjon har gjort Per og Kari litt fattigere. Siste par månedene har markedet blitt gradvis dårligere, sier daglig leder Ronny Jørstad i Aktiv Eiendomsmegling Kragerø til DN.
Han merker at hyttene tar lengre tid å selge, at det er forhandlinger med kjøper istedenfor budrunder, færre på visning og langt mindre «aggressive» kjøpere.
– De aller fleste selgere er ikke avhengig av å selge, og venter tålmodig på en pris de finner akseptabel. Det tar ned volumet og opp omsetningstiden. De eiendommene som blir solgt går i all hovedsak til priser på nivå med det vi fikk for 1–2 år siden, sier Jørstad, og legger til:
– Markedet tegner mer og mer til å bli et kjøpers marked, men så lenge selgerne velger å avvente fremfor å dumpe prisen, får kjøperne ikke særlig nytte av det.
Andre sjøhyttemeglere Dagens Næringsliv snakket med sist uke bekrefter at det har vært en nedkjøling i sjøhyttemarkedet.
– Det er ingen tvil om at hyttemarkedet ved sjøen er roligere enn både i fjor og forfjor. Det er merkbart i form av færre interessenter som ikke er like foroverlente som de var tidligere, sa daglig leder Jørgen Erland Petterson i Krogsveen Tønsberg til DN.
Selges mange dyre hytter
Prisene på fritidsboliger generelt har falt 4,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
- Fjellhytteprisene har falt 3,1 prosent.
- Prisene på innlandshytter har falt åtte prosent.
Ifølge Lauridsen så man under pandemien et skift i antall omsetninger av hytter som kostet mer enn fem millioner kroner. Aktiviteten i denne prisklassen har mer enn doblet seg i omfang. Ifølge Eiendom Norge-sjefen er det solgt svært mange hytter både til mellom fem og ti millioner og over ti millioner kroner.
Ikke bare er nivået langt høyere enn for eksempel i 2019. Det utgjør også en mye større andel av markedet enn før pandemien.
– Når dette segmentet holder stand, kan dette tyde på at de som virkelig har god råd i Norge både prioriterer fritidsbolig og ikke i like stor grad er rammet av dyrtiden som mer vanlige husholdninger. Det er gjennomsnittshyttene som først og fremst har fått en betydelig nedgang i volum, sier Lauridsen.
Første halvår i år har antall omsatte sjøhytter falt med 10,4 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. For fritidsboliger generelt har omsetningsfallet vært på 10,7 prosent, ifølge Eiendom Norge.
Kystkommunene troner på toppen med de høyeste gjennomsnittsprisene. Dyrest er Færder med 9,29 millioner kroner. Deretter følger Grimstad med 8,725 millioner kroner og Tvedestrand med 8,25 millioner kroner. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
