Ifølge tallene ble det 22.711 flere sekundærboliger i Norge i fjor, altså boliger som eies av personer som eier én eller flere boliger fra før av. Andelen sekundærboliger steg fra 14 til 15 prosent av alle boliger, skriver Klassekampen.

Det har vært økning i alle de store norske byene. Det er også lokale forskjeller innad i byene. I bydel Frogner i Oslo er for eksempel hele 35 prosent av boligene sekundærboliger.

Seniorøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret mener det ikke er noe galt i å kjøpe bolig som et investeringsobjekt, men sier at det kan føre til ekstra store svingninger i boligprisene.

– Det negative er at det kan skape ekstra store opp- og nedturer i boligmarkedet, men man kan ikke si at det er noe umoralsk ved det, sier han.

Hannah Gitmark, fagansvarlig for arbeidsliv og økonomi i tankesmia Agenda, kjøper ikke argumentet om at investorene sørger for et bedre leiemarked, og dermed er til fordel for grupper som ikke eier egen bolig.

– Enkelte er leietakere fordi de ikke får kjøpt seg bolig ettersom andre eier mange boliger. Studenter helt uten egenkapital vil ikke kunne eie egen bolig, sier hun.

Hun synes det er fornuftig å se på gevinstbeskatning, økt verdsettelse av eiendom i formuesskatten og å fjerne BSU-ordningen.(Vilkår)