Onsdag har Eiendom Norge lagt frem prisutviklingen for salg av bolig i juli, som viste en økning på 0,4 prosent nominelt for hele landet, og 0,9 prisøkning dersom man justerer for sesongvariasjoner.

Justeringen gjøres for å skille mellom hva som følger av sesongen, og hva som er trend.

Sjeføkonom i Prognosesenter, Nejra Macic, påpeker at det ikke er like «ekstremt» som spådd i forkant. Da lå forventningene på rundt 0,8 til 1 prosent, som er nærmere de høye nivåene i 2016 før boligforskriften kom på plass.

– Det er blitt skrevet mye i media om presset på små leiligheter i Oslo sentrum og «high end»-markedet, men boligmarkedet er mer enn det, sier Macic.

Hun tror på fortsatt prisvekst de neste to årene i Oslo, men ikke bare på grunn av lave renter.

– Det handler om tilbud. Det er blitt igangsatt enda færre boligprosjekter enn tidligere, og det vil legge et press på prisene særlig i Oslo, sier hun og mener det som kanskje heller er uvanlig er at prisene har stått nesten stille fra 2017 og frem til nå.

– Slik blir det ikke fremover, men jeg tror ikke vi vil se elleville 2016-tilstander, legger hun til.

Boligforskriften som kom i 2016 strammet inn mulighetene for å utgi lån, for å dempe prisveksten i boligmarkedet.

«Rører boligforskriften før renten»

Macic mener den viktigste betingelsen for prisøkning frem til nå, utenom rentekutt, har vært midlertidig endring i boligforskriften, som ble forlenget til tredje kvartal.

Finansdepartementet besluttet som følge av koronautbruddet å utvide fleksibilitetskvoten til låneutgivere, altså andelen som avviker noe fra kravene for å få lån, fra ti til tyve prosent.

Sjeføkonomen i Prognosesenteret tror prisene vil flate ut noe i fjerde kvartal, da hun ikke tror det er sannsynlig at forskriften forlenges med dagens boligprisvekst.

– Jeg tror forskriften vil strammes inn før de rører renten, fordi det vil påvirke hele økonomien, sier hun.

– Det vil ramme alle næringer og bremse norsk økonomi, der forskriften treffer boligmarkedet isolert sett, sier Macic.

Sjeføkonomen trekker frem studenter som sliter med å få seg boliger nå før studiestart, som potensielle taper på prisveksten. Leieprisene øker og de som investerer i boliger og leier ut tjener godt på studentboligmangelen. Hun peker på at målet om en dekningsgrad på 20 prosent med studentboliger ikke er nådd.

Nasjonalt har 14 prosent av studentmassen tilgang på en rimeligere studentbolig fra sin samskipnad.

– Det som er viktig å huske på er at mange er bedre stilt nå enn de var før korona, for flertallet i dette landet har beholdt jobbene sine. De har fått bedre råd, mens for dem som har mistet jobben, som stort sett er lavinntektsgrupper, er lavere rente kun et plaster på såret. De rikeste og mest kapitalsterke utnytter best den lave renten, sier hun og viser til at det kan forklare hvorfor «high end»-markedet i bolig er i veldig vekst.

«Markedet vil merke et rentehopp»

Grethe Meier, administrerende direktør i Privatmegleren, forteller at de har solgt 71 prosent flere boliger i juli måned isolert, som er både rekord og ganske langt unna nivåer de er vant til.

– Jeg tror vi vil se prisøkning på fem prosent nasjonalt, og kanskje syv prosent i Oslo for dette året, sier Meier, og viser til etterspørselen som fremste forklaring på det.

Jeg tror vi vil se prisøkning på fem prosent nasjonalt, og kanskje syv prosent i Oslo for dette året
Grethe Meier, administrerende direktør Privatmegleren

Kjeden selger boliger en del boliger i det dyrere segmentet, et segment som er lite berørt av den utvidede muligheten til å låne gjennom boligforskriften som kanskje endres for fjerde kvartal. Hun tror derfor rentene blir helt avgjørende dersom prisene skal endres.

– Markedet er svært rentefølsomt, så et rentehopp vil man merke, sier hun.

Oslo. 06.12.13. Lederintervju: Grethe Meier, administrerende direktør i Privatmegleren.
Oslo. 06.12.13. Lederintervju: Grethe Meier, administrerende direktør i Privatmegleren. (Foto: Fredrik Bjerknes)

– Det er en renteeffekt på prisen vi ser i all hovedsak. Renten er lav, interesserte har betydelig høyere kjøpekraft og så tror jeg kanskje redsel har hatt noe å si også. Under korona har man fått kjenne på at det som betyr noe er det nære og kjære, og det å ha en egen bolig, og kanskje en bedre bolig, er nok det mange har prioritert, sier Meier.

– Kommer vi til å se et rykk i boligmarkedet nå som kan forsterke klasseskiller?

– Ja, det er klart det blir det. Vi satt faktisk akkurat og diskuterte det at de som har fast jobb får betydelig bedre kjøpekraft, mens de som allerede er i det laveste inntektssjiktet forblir på leiemarkedet, som igjen er ugunstig nå som renten er så lav, sier Meier.

Hun tror politikerne må på banen for å hjelpe dem som er førstegangskjøpere, men også i slutten av tyveårene og kanskje har opplevd å miste jobben under korona.

– Man må se på ulike, smarte løsninger på det å eie og å leie. Akkurat i den gruppen som er førstegangsetablerere, men også litt eldre og kanskje uten egenkapital, der er det mye å gjøre, konkluderer hun. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette betalte eiendomstoppene for sin første bolig
Video fra Dagens Næringsliv
02:06
Publisert: