I 2019 skulle en 76 år gammel kvinne selge huset sitt på Oslos vestkant fordi hun nylig hadde blitt enke og skulle flytte inn i en ny leilighet. Kvinnen hyret eiendomsmegler Hans Houeland (38), som da jobbet i Privatmegleren Dyve & Partnere, til å ta seg av salget.
Etter salget klaget hun inn eiendomsmeglerfirmaet for meglerens håndtering av et bud på huset til Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester.
Houeland er kjent for å selge noen av Oslos dyreste eiendommer. Han har tidligere solgt bolig for Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard, solgt hus til Camilla Pihl og Peter Peters – og forsøkt å selge leilighet for Ferd-arving Katharina Andresen.
I en fersk avgjørelse fra nemnda får Houeland kraftig kritikk for måten han solgte boligen til den 76 år gamle kvinnen på. Houeland uttaler til DN at han ikke har gjort noen feil. Firmaet må betale tilbake 240.000 kroner av vederlaget Houeland fikk for arbeidet.
Kvinnens avdøde mann hadde nemlig vært en iherdig kjemper mot utbyggingen av nærområdet. For kvinnen var det viktig at boligen ikke ble solgt til utbyggere som ville rive huset og gjøre store forandringer på tomten.
Huset ble lagt ut på markedet for 32 millioner kroner, og etter hvert kom det inn et lukket bud på 27,25 millioner kroner. Ifølge klagerens versjon presset megleren på for at hun skulle akseptere budet, noe hun gikk med på. I budmeldingen sto det ingenting om forbehold fra kjøperen.
Det gjorde det heller ikke i hverken kjøpekontrakten hun fikk tilsendt før kontraktsmøtet, eller i budjournalen. På kontraktsmøtet fikk kvinnen en kontrakt hun skrev under på. Ifølge kvinnen sa megleren at denne var lik den hun hadde fått på forhånd.
Kvinnen mener imidlertid at Houeland plutselig dukket opp med to nye dokumenter etter hun hadde skrevet under: et blancoskjøte og en generalfullmakt, og at det viste seg at kontrakten inneholdt bestemmelser om dette. Det ble starten på en hodepine for den 76 år gamle enken.
Stor psykisk påkjenning
Et blancoskjøte betyr at det ikke tinglyses at eiendommen er solgt. Generalfullmakten sikrer at kjøperen får brukt eiendommen. Dermed sto kvinnen fortsatt registrert som eier av huset i offentlige dokumenter, og fikk alle brev og henvendelser om eiendommen.
– Klageren ønsker å legge salget bak seg, og komme seg videre i livet. I stedet har hun blitt dratt inn i byggesaker med klager fra naboer, og boligen vil fremgå på selvangivelsen hennes i flere år fremover. Det viser seg for øvrig at det skal bygges tre hus i hagen, og at kommunen ønsker fortetning i området. Klageren er såret og lei seg, og prosessen har vært en stor psykisk påkjenning for henne, står det i avgjørelsen til Eiendomsmeglernemnda.
DN har vært i kontakt med både kvinnen, som ikke vil kommentere saken. Houeland, som nå jobber i DNB Eiendom, henviste først til sin tidligere arbeidsgiver Dyve & Partnere for kommentar om saken. Etter saken ble publisert kommer han med følgende uttalelse:
– Da vi fikk bud fra kjøper kom dette på e-post. Jeg satt i bilen og måtte videresende budet til min assistent i Privatmegleren. Hun loggførte budet og sendte ut en SMS med budmelding til eier. Det jeg ikke visste var at hun ikke hadde registrert forbehold om blancoskjøte da hun sendte budmelding til eier. Dermed forplantet denne feilen seg. Så jeg var like overrasket som selger da vi kom til kontraktsmøte og dette da ikke hadde blitt kommunisert. Det er selvfølgelig sterkt beklagelig ovenfor kunden og det er en menneskelig feil ved registrering av et bud. I denne saken har ikke jeg gjort noen feil. En av grunnene til at jeg har valgt å gå videre til DNB er fordi jeg trenger å ha et proffere bakapparat rundt meg.
Erkjenner feil – bestrider press
Ifølge avgjørelsen erkjenner megleren at det er blitt gjort en feil. Han forklarer at budet ble sendt på epost. Da det skulle føres inn i budjournalen manuelt, kom ikke forbeholdet med. Denne feilen forplantet seg, slik at dokumentene som senere ble utarbeidet også ble feil.
Megleren bestrider at han presset klageren til å akseptere budet fra kjøperen. Han bestrider også at kvinnen først ble klar over forbeholdene etter at hun hadde skrevet under på kontrakten.
– Etter at feilen ble oppdaget under kontraktsmøtet, fikk klageren en fyllestgjørende redegjørelse for blancoskjøtets funksjon og hennes posisjon som selger når slike brukes. I samråd med sin rådgiver, som for øvrig er eiendomsmegler med lang erfaring fra bransjen, valgte klageren å skrive under kjøpekontrakten, står det i avgjørelsen.
Redusert vederlag
Kvinnen ønsket både at meglerens vederlag bortfalt, og at skjøtet ble tinglyst. Reklamasjonsnemnda ga henne delvis medhold. Vederlaget ble redusert til 100.000 kroner, men nemnden har ikke mandat til å bestemme at skjøtet tinglyses.
– Selv om det skulle være slik at klageren ble forklart hva et blancoskjøte innebærer under kontraktsmøtet, kom denne informasjonen altfor sent, konkluderer nemnden og fortsetter:
– Nemnden mener meglerens opptreden er sterkt kritikkverdig, og klart i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6–3 først ledd. Det er ikke tvil om at det foreligger en pliktforsømmelse som må få betydelige konsekvenser for innklagedes vederlag, skriver nemnden i konklusjonen.
Styreleder Trond Eriksen i Privatmegleren Dyve og Partnere har følgende kommentar til saken:
– Det var en uryddig håndtering av saken fra meglers side. Det erkjenner og beklager vi. At en kunde må ta en sak til reklamasjonsnemnda er beklagelig, men det er viktig å understreke at det var ikke snakk om noe erstatning. Det er ikke blitt lidd noe økonomisk tap. Reklamasjonsnemndas konklusjon var at vi måtte tilbakebetale deler vederlaget på grunn av uryddighet fra meglerens side. Nå jobber ikke ansvarlig megler for oss lenger, men vi tar avgjørelsen til etterretning.
– Er det Houeland eller dere som må ta regningen?
– Foretaket har betalt regningen, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.