Hyttemarkedet på Geilo har eksplodert denne høsten. 

Eiendomsmegler 1 på Geilo har satt nye omsetningsrekorder både i september, oktober og november.

– Det ligger historisk lite ute på Finn.no. På nyåret er vi avhengig av at det kommer nye brukthytter ut for salg, sier eiendomsmegler Christian Haatuft i Eiendomsmegler 1 Geilo.

Eiendomsmegler Christian Haatuft i Eiendomsmegler 1 Geilo.
Eiendomsmegler Christian Haatuft i Eiendomsmegler 1 Geilo. (Foto: Thomas Haugersveen)

I løpet av de 16 årene han har vært eiendomsmegler på Geilo har det aldri blitt solgt så mye som i høst.

– November ble en ny rekordmåned. Nå er det på tide å ta juleferie, sier Haatuft.  

I høst har meglerkontoret solgt 88 fritidsboliger for 304 millioner kroner.

– Vi har solgt alt hva remmer og tøy kan holde. Den norske fjellheimen fremstår som et riktig sted å investere. Det er en langsiktig investering på det tradisjonelle, sier Haatuft. 

«All-time high»

Eiendomsmegler Jannike Seljevoll Herleiksplass i Herland Eiendom Geilo har også hatt en forrykende hyttehøst på Geilo.

– For oss har det vært «all-time high». Kjøperne er godt forberedt når de kommer på visning og er klare til å handle innenfor et kortere tidsrom. Det er nå færre fritidseiendommer i markedet, sier Herleiksplass.

Hun har solgt eiendommer for 113 millioner kroner i høst, sammenlignet med 75 millioner kroner i fjor høst. 

Partner Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret tror prisveksten på Geilo kan skyldes høyere kjøpskapasitet blant kundene og Geilos litt spesielle historie.

– Det er den eldste hyttedestinasjonen vi har, samtidig som Geilo har et gammelt statusstempel. Hvis du har hytte på Geilo, så vet folk at det er dyrt, sier Øye.

Han mener også at Geilo byr på en økonomisk trygghet – til tross for skyhøye priser.

– Du betaler mye, men det er en stor likviditet i markedet, så det er lett å gå solgt igjen også. Det kjøpes hytter over en lav sko overalt på Geilo, sier Øye.

Geilo troner hyttetoppen med de høyeste gjennomsnittsprisene i Norge.

Fra høstferien i fjor frem til september i år har gjennomsnittshytta på Geilo kostet 2,71 millioner kroner. På annenplass kommer Sirdal med en snittpris 2.57 millioner kroner, fulgt av Hafjell med 2,48 millioner kroner.

– Drømmehytta er noe tradisjonelt

Norske fritidsboligkjøpere ønsker seg mindre hytter i prisklassen 2,5 til fem millioner kroner.

– Hyttene er på vei ned i størrelse, men ikke ned i komfort. Folk er blitt mer oppmerksomme på hva det koster å eie og drifte store hytter, sier Haatuft.

Sentrum på Geilo er rustet opp for 60–70 millioner kroner, både langrennsløyper og alpinanlegg ligger sentrumsnært og flere oppdager at toget er et godt alternativ for å komme seg til fjells, ifølge Haatuft. Han tror det er en av grunnene til det voldsomme hyttesalget. 

Haatuft tror nordmenn trekker til Geilo på grunn av stedets sterke tradisjoner.

– For mange er drømmehytta fremdeles noe tradisjonelt. Jeg tror mange fortsatt har den forestillingen om en litt lun hytte i vakkert vinterlandskap, sier Haatuft.

Tror boligmarkedet skaper hyttepress

Det store presset i hyttemarkedet har definitivt en sammenheng med boligmarkedet, mener samfunnsøkonom Mari O. Mamre i Ny Analyse. Hun peker på at mange av kjøperne kommer fra østlandsområdet, der boligprisene har steget mest i år. 

Samfunnsøkonom Mari O. Mamre i Ny Analyse.
Samfunnsøkonom Mari O. Mamre i Ny Analyse. (Foto: Mikaela Berg)

– Mange har stigende boligformuer og føler seg rike. Så bruker de noe av det til å kjøpe seg hytte på fjellet også, sier Mamre. 

Alle meglerne DN har snakket med har opplevd å ha flere budrunder på hyttene. 

– Det betyr vel at de har stor knapphet på hytter. Jeg kan tenke meg at mye av psykologien i boligmarkedet smitter over på hyttemarkedet, sier Mamre. 

Hun håper folk er forsiktige å bruke penger de ikke har.

– Jeg tror også en del setter boligen i pant. Det er klart at det gjør situasjonen risikabel for den det gjelder hvis det kommer et prisfall, sier Mamre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.