Stengte grenser, lave renter og hjemmekontor har ført til at stadig flere nordmenn har skaffet seg hytte eller oppgradert til en større hytte. DN har tidligere omtalt hvordan koronaeffekten har påvirket det norske hyttemarkedet.

Det er fremdeles hett i hyttemarkedet, viser Eiendom Norges ferske rapport om fritidsboligmarkedet i Norge for 2021.

Prisene for fritidsboliger steg med 12,6 prosent i første halvår 2021.

Mens prisene steg med 6,4 prosent for sjøhytter, var veksten kraftig for fjell- og innlandshytter, som steg med henholdsvis 16,5 prosent og 12,5 prosent.

– Den kraftige oppgangen i priser og volum i hyttemarkedet i 2020 overgikk alt hva vi har sett tidligere, og denne utviklingen har fortsatt i 2021, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Kommunen med den høyeste gjennomsnittsprisen var Færder. Nedenfor kan du se listen over kommunene med de dyreste hyttene.

Går over prisantydning

Den typiske fritidsboligen i Norge koster nå 2.888.516 kroner.

I gjennomsnitt ble fritidsboligene solgt fire prosent over prisantydning. Eiendom Norge har aldri observert så rask omsetningstakt i fritidsboligmarkedet eller målt et positivt avvik mellom prisantydning og solgt pris.

– Disse tallene stemmer imidlertid godt med det mange av Eiendom Norges medlemmer har meldt om, nemlig at det både har vært mange budrunder i hyttemarkedet og at mange kjøpere er utålmodige med å overta hyttene, sier Lauridsen.

Flest vil til fjells

Det er blitt solgt 3886 hytter i Norge hittil i år, en solid oppgang på 27,1 prosent sammenlignet med første halvår i fjor.

Det var flest omsetninger i Trysil, Vinje og Ringsaker kommune. Blant kystkommunene var det Lindesnes, Kristiansand og Asker som hadde flest omsetninger.

Kystkommunen Færder hadde høyest snittpris med 8.950.200 kroner, mens Øyer hadde høyest snittpris av fjellkommunene med 5.389.965 kroner.

– I 2020 var det sjøhyttene som hadde den største prisveksten. I første halvår er det fjell- og innlandshyttene som vokser mest, og markant mer enn sjøhyttene i snitt. Riktignok er prisene svært høye i de dyreste sjøhyttekommunene, sier Lauridsen.

I gjennomsnitt tok det 50 dager å selge en fritidsbolig mot 93 dager for et år siden.

Det er også stor nybygging av hytter i Norge, hovedsakelig rundt fjelldestinasjonene. Eiendom Norge poengterer at det bygges svært lite langs sjøen på grunn av byggeforbudet i strandsonen, og at det nok vil bygges mindre her som følge av innskjerping av dispensasjonspraksisen i sjøkommunene.

– Vi tror den store veksten for fjell- og innlandshytter skyldes at mange har fått øyne opp for tradisjonelt friluftsliv og norsk natur. Dessuten brukes disse hyttene også mer og i større deler av året enn sjøhyttene som vanligvis bare brukes i sommersesongen, sier Lauridsen.

Venter fortsatt vekst

Koronapandemien har gitt endret etterspørsel både i boligmarkedet og fritidsboligmarkedet. Fleksibelt arbeidssted for mange og økt bruk av hjemme- og hyttekontor har gjort eget hjem og hytte viktigere, ifølge Lauridsen. Han tror også flere har fått øynene opp for Norge som ferieland.

Hjemmekontor på hytta: – Det var ikke noe spørsmål tidligere i det hele tatt. Aldri
Eiendomsmegler Tore Solberg merker at flere etterspør hytter med mulighet for hjemmekontor.
01:13
Publisert:

Eiendom Norge tror på vekst i hyttemarkedet også i tiden fremover, til tross for at samfunnet åpner opp igjen og det er større muligheter for å reise ut av landet.

I slutten av mai kunne flere eiendomsmeglere DN snakket med melde om mindre ivrige hyttekjøpere.

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret følger hyttemarkedet tett og tror vi kommer til å få noe redusert prisvekst gjennom året.

– Men det er trygt å si at 2021 blir nok et rekordår, noe annet anser jeg som usannsynlig, sier Øye.

Bjørn-Erik Øye, partner i Prognosesenteret, tror 2021 blir nok et rekordår for hyttemarkedet.
Bjørn-Erik Øye, partner i Prognosesenteret, tror 2021 blir nok et rekordår for hyttemarkedet. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Torsdag varslet sentralbanken at renten mest sannsynlig vil settes opp i september. Ifølge Øye vil ikke rentehevingen slå ut i hyttemarkedet.

– Det er for stort etterspørselstrykk. Hyttemarkedet drives av langsiktige trender, og er ikke konjunkturfølsomt, sier han.

Det er ingen tegn til avmatning i hyttemarkedet, selv når samfunnet gjenåpner.

– De som dropper hytteplanene som følge av økt reisevirksomhet er bare marginalt i forhold til det trykket som blir igjen. Trykket på etterspørselssiden kommer til å fortsette å være betydelig større enn det tilbudssiden kan levere, sier Øye.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.