– Det viser seg at rene fjellkommuner, slik vi definerer det, har høyere prisstigning enn hyttemarkedet og fjellhyttemarkedet generelt, sier partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.

Norske fjellhytter har hatt en jevn prisvekst på rundt fem prosent de siste tre årene, ifølge Eiendom Norges årlige fjellhyttestatistikk.

Men ferske tall fra Prognosesenteret viser at mange hytter har hatt en langt brattere prisstigning.

Mens Eiendom Norges tall viser en samlet prisvekst på 32,2 prosent for brukte hytter de siste ti årene, viser Prognosesenterets tall en prisvekst på 51 prosent.

Prognosesenteret definerer fjellmarkedet som kommuner med mer enn 1000 hytter i bestanden, der mer enn 20 prosent av hyttene ligger over 800 meter over havet.

– Vi vurderer 800 meter over havet som en slags snøsikker grense. I tillegg vil folk først og fremst ha utsyn og se fjell når de er på hytta, ikke bare skog, sier Øye.

– Hindrer at prisene eksploderer

På listen over kommuner med høyeste gjennomsnittspriser så langt i år topper Hemsedal fulgt av Hol kommune med destinasjonene Geilo og Ustaoset og Øyer med Hafjell som største destinasjon.

– Det koker i denne delen av hyttemarkedet. Og vi tror det blir høyere prisvekst i disse områdene også fremover fordi de er mer attraktive, sier Øye.

I fjor ble det omsatt brukte fjellhytter for 11 milliarder kroner her til lands, ifølge Prognosesenteret. Til sammenligning ble det omsatt brukthytter for 6,3 milliarder kroner i 2010.

Selv om disse stedene har en naturgitt fordel, mener Øye kommunene må følge opp med aktiviteter og helhetlig destinasjonsutvikling for at prisutviklingen skal være god, mener Øye.

– Man skulle nesten vente at prisveksten var enda sterkere. Kjøpekraften er der og tomteprisene stiger. Men et gigantisk overskudd av tomter og god tjeneste- og byggekapasitet hindrer at prisene eksploderer, sier Øye.

Øye venter en fortsatt årlig prisvekst på fire-fem prosent for fjellhytter som ligger innenfor Prognosesenterets definisjon av fjellmarkedet.

For resten av hyttemarkedet venter Øye en årlig prisvekst på to-tre prosent de neste årene.

– De som kjøper hytte i dyre områder får størst avkastning. Men det er store forskjeller. Kommuner uten fasiliteter, og som ikke ligger høyt over havet, får svakere prisstigning, mener Øye.

– Betalingsvilligheten kommer etter

Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge tror ikke nødvendigvis snøsikkerhet står øverst på listen blant folk når de skal velge destinasjon.

– Kjøreavstand er også viktig. Men når man kjøper fjellhytte, er man opptatt av å bruke den vinterstid. Og i lys av klimadebatten blir snøsikkerhet stadig viktigere for mange. Man er opptatt av at man får vinter i fjellet. Når man beveger seg over 800 meter, blir det mer snøsikkert. Og da er det klart at betalingsvilligheten kommer etter, sier Dreyer.

Han tror ikke de siste rentehevingene vil bite nevneverdig på hyttemarkedet.

– Vi merket gjennom forrige sesong at økte renter hadde liten innvirkning på etterspørselen. Det har vært mange år i fjellhyttemarkedet med stabil prisstigning, og vi venter at det blir bra også i år, sier Dreyer.

– Bra trykk

Eiendomsmegler Christian Haatuft i Eiendomsmegler 1 Geilo har hatt en god salgshøst.

– Det har vært bra trykk. Siden slutten av juli har vi omsatt for nesten 300 millioner kroner. Vi har også solgt en del dyrere hytter, sier Haatuft.

Lite av si på hyttefølelsen og boltreplassen i stua i den påkostede fritidsboligen på Kikut på Geilo.
Lite av si på hyttefølelsen og boltreplassen i stua i den påkostede fritidsboligen på Kikut på Geilo. (Foto: Pål Harald Uthus)

I august meldte DN at eiendomsmilliardær Aage Thoresen knuste alle tidligere rekorder på Geilo og ellers i den norske fjellheimen da han bladde opp svimlende 44 millioner kroner for en gigantisk hytte.

– I tillegg rekordhytta har vi solgt seks-syv hytter 10–15 millioner kronersklassen, sier Haatuft.

Heller ikke Haatuft har noe tro på at økte renter vil bremse hyttemarkedet.

– Den siste renteøkningen på 0,25 prosent rev vel ikke skinnet av pølsen. Det virker mer som at folk i byene ser at boligformuen øker. Mange den som har mottatt arv eller har kommet dit i livet at de har betalt ned mye på boligen realiserer hyttedrømmen, sier Haatuft.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.