– I det siste har det vært mange telefoner der folk spør om hvordan de kan spare strøm, sier rørlegger Wojtek Szlapka, mens han titter frem bak en jacuzzi i et Nesfjell tåkelagt av erketypisk oktobervær.
Han forteller at folk spør om alt fra hvor lavt de kan senke termostaten, før faren for frostsprengte rør blir overhengende, til om det virkelig er nødvendig at varmtvannsberederen står på hele tiden. En del ringer og spør om Szlapka og Nesbyen Rørservice også kan komme og stenge ned hytta – eller som i dag:
– Å tømme vann fra en jacuzzi, sier Szlapka.
Han bøyer seg ned, drar frem trykkluftsapparatet, og tar til med å blåse tørt det omfattende rør- og pumpesystemet i boblebadets «motorrom».
Fortvilelse hos vanlige folk
Daglig leder i samme bedrift, Ole Christian Haug, sier at bedriften får mellom fem og ti telefoner daglig om nettopp hva som kan gjøres for å spare strøm. Minst.
– Jeg rekker ikke ta alle telefonene, sier han.
Én ting er de som har overdådige hytter med utendørs jacuzzi – og nå går til det skritt å stenge den ned. De viser på langt nær hele bildet.
– Hos vanlige folk er det mer den fortvilelsen over at de ikke kan bruke hytta slik de har gjort før, det har de ikke økonomisk mulighet til. Det er den gruppen som må stenge ned, sier Haug.
Frykter vinteren
At Szlapka, Haug og Rørservice Nesbyen blir nedringt av hytteeiere som lurer på hvordan de skal få ned strømforbruket, er på sett og vis symptomatisk på usikkerheten i hyttemarkedet anno høsten 2022.
De ekstraordinært høye strømprisene gjør det som kjent betydelig dyrere å bruke hytte i områder med høy strømpris.
Frykter seksdobling av strømregningen på hytta: – Det går ikke lenger
Samtidig vet ingen hvor lenge strømkrisen vil vare, og heller ikke hvor kald vinteren blir eller hvor høye strømpriser den vil dra med seg.
I Sør-Norges dalfører og høyfjellsområder frykter man kombinasjonen av et potensielt kraftig inntektsfall hvis hytteturister lar være å reise på hytta og usedvanlig høye driftsutgifter for næringslivet, også det som følge av ekstraordinære strømpriser.
Og i de samme områdene er det virkelig store spørsmålet i hvor stor grad folk vil droppe å reise på hytta.
– I stedet for å risikere å gå konkurs, vurderer vi å selge ut store mengder av varene i butikken og stenge ned frem til påske neste år. Slik som situasjonen er i dag, er det ren gambling å fortsette å holde åpent, sa butikkdriver Lars Jølstad fra Tisleidalen i nabodalføret Valdres til DN for få uker siden.
– Når hyttefolket blir borte, da dør Valdres, la han til.
Normale besøkstall
Ennå er det bare høst, og østlendingene har høstferie denne uken.
Beredskapskoordinator for kommunene Ål og Hol, Espen Bille-Larsen, forteller at det denne uken ikke er langt unna like mange tilreisende i Hallingdal som ved forrige restriksjonsfrie Østlands-høstferie.
– 2019 var et veldig bra år hva gjelder antall tilreisende, og det er litt lavere i år. Men det er ikke dramatisk lavere, sier Bille-Larsen.
Han får daglig tall fra blant annet Telenor over hvor mange mobiltelefoner som befinner seg i hele Hallingdal – for å ha oversikt i beredskapsøyemed.
Søndag i forrige uke var det rundt 50.000 registrerte mobiltelefoner i regionen, mot 53.000 på samme tid i 2019. Ellers har det vært mellom 45.000 og 50.000 mobiltelefoner per dag i høstferien så langt, i en region med rundt 20.000 fastboende.
Må grave dypt
Utsiktene til flerdoblede hyttestrømregninger kommer på toppen av økende renter og en prisvekst på nesten alt. Det har også utløst spørsmålet om flere nå må selge hytta, fordi den blir for dyr å eie – og om det i så fall vil trigge et betydelig prisfall i et hyttemarked der prisene så å si har pekt én vei i en årrekke: oppover.
Senioranalytiker Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret har fulgt hyttemarkedet tett i en årrekke og påpeker at det er svært sjelden at fritidsboligeiere føler seg nødt til nettopp å selge.
I en spørreundersøkelse Prognosesenteret gjorde i august svarte rundt tre prosent av hytteeierne at de planla å selge hytta – omtrent like mange som ved samme tid i fjor.
Dette tror han vil endre seg når kulden setter inn – da vil mange faktisk bli nødt til å selge, mener han.
– Dette gjelder spesielt eldre hytteeiere uten særlig oppsparte midler, og de som har arvet hytta – som en tredjedel av hytteeierne har, sier Mathiesen.
– De fleste har en helt gjennomsnittlig inntekt – og er ikke en uvanlig velstående gruppe, slik de ofte blir fremstilt som av media. Mange av disse må grave dypt i sparekontoen for å få endene til å møtes, legger han til.
– Prøver å hjelpe
Det er også disse hytteeierne Ole Christian Haug i Rørservice Nesbyen får de mest fortvilede telefonene fra:
– Det er ikke så lett for dem som bare har pensjonen å ta av, de faller litt mellom to stoler, sier han.
Hauge anslår at det tar en dags arbeid å stenge ned en hytte, som betyr at prisen ender på 8000–9000 kroner.
Dermed har kundene et dilemma:
– Skal man håpe på at strømprisen går ned slik at det lønner seg å bare kjøre varmen ned på et minimum, eller blir det rimeligst å stenge ned fullstendig?
– Vi prøver så langt vi kan å hjelpe de som er mest fortvilet, og har jobbet mange helger og kvelder – men det er en grense for hvor langt vi kan gå, legger han til.
Å være rørlegger i Hallingdal er nemlig travelt nok som det er – det er stadig mange hytter som bygges og rør som skal i jorden før telen setter seg.
– Vi har fulle ordrebøker og vel så det i vinter. Det kan hende det blir litt roligere vinteren etter der igjen, men jeg er ikke veldig bekymret foreløpig, sier Haug.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.