Onsdag formiddag var Frode Halse og David Veøy på møte hos advokatkontoret Codex ved tinghuset. Halse og Veøy ble omtalt i DNs dokumentar om Ivar Tollefsens eiendomsimperium i Oslo forrige helg.
De er to av 1136 leietagere i Oslo som bodde i en leilighet eiendomsmilliardær Tollefsens konsern Fredensborg har seksjonert. Halse, Veøy og andre som leide av Tollefsen da Fredensborg seksjonerte, skulle ha fått tilbud om å kjøpe leiligheten de bodde i med 20 prosent rabatt. Hverken Halse eller Veøy kan huske å ha fått et slikt tilbud.
Torsdag gikk det ut et såkalt prosessvarsel til Fredensborg fra advokat Torkjell Solbø, som nå representerer Halse og Veøy.
– Først fremmer vi et krav. Kravet vil være at de får overta leilighetene på de vilkårene de etter loven skulle ha hatt den gang leiegårdene ble seksjonert. Fredensborg må gi et kjøpstilbud basert på markedspris da de ble seksjonert minus 20 prosent, sier Solbø, som er ekspert på massesøksmål.
Solbø forteller at hvis Fredensborg ikke har svart eller har avvist kravet innen 14 dager, så havner saken i retten.
– Da tar vi ut stevning, sier han.
– Vi finner det unaturlig å diskutere disse forholdene gjennom pressen, og inviterer advokat Solbø til å ta kontakt med oss, skriver Anders Tveter, personlig assistent for Ivar Tollefsen.
Anestesisykepleieren
Frode Halse (64) jobber som anestesisykepleier på Aker sykehus. Han har bodd på 31 kvadratmeter i Sinsenveien 74 siden 1986. Da Fredensborg seksjonerte denne leiegården i 2014, fikk ikke Halse tilbudet han etter loven skulle ha hatt.
– Det har lenge plaget meg at jeg leier dyrt istedenfor å eie. Det er dårlig business. Men det blir ikke så dårlig hvis jeg plutselig eier leiligheten. Da kan jeg i fred og ro gå av med pensjon og ikke stresse med å finne meg et nytt sted å bo, sier Halse.
Sinsenveien 74 var del av de såkalte sykehusboligene i Oslo, 1744 leiligheter som ble solgt av Oslo kommune til Ivar Tollefsen. Salget skapte en av de mest opprivende politiske konfliktene i Oslo.
Etter at Tollefsen overtok, flyttet de fleste sykepleierne ut. Det nye klientellet som flyttet inn var såpass ruskete at leiegårdene på Sinsen ble omtalt som «Den norske slummen». Halse måtte i perioder sove med hørselvern, men han flyttet ikke. Det kan han få betalt for nå.
– Jeg har fått paragrafene i hodet av Fredensborg mange ganger i mer enn ti år. Nå er det payback time. De får smake sin egen medisin, sier en kampklar Halse.
I DNs dokumentar innrømmet Fredensborg at Halse ikke hadde fått det tilbudet han hadde krav på.
– Jeg er optimist med tanke på den jobben DN har gjort. Det ser ut som jeg har en god sjanse til å få gjennomslag, sier han.
Jeg har fått paragrafene i hodet av Fredensborg mange ganger i mer enn ti år. Nå er det payback time. De får smake sin egen medisin
Forsøkskaniner
– Dette er kanskje min mulighet til å komme meg inn på boligmarkedet.
David Veøy bodde i en av Fredensborgs leiegårder i Holsts Gate 4 da den ble seksjonert i februar 2013.
– Det var en bra adresse, like ved Sagene skole øverst på Grünerløkka, forteller Veøy.
Etter møtet med advokat Solbø onsdag, er han optimist.
– Vi er forsøkskaniner – de første som starter den juridiske prosessen. Jeg håper vi kan nå flere av Frodes og mine naboer fra den gangen. Det bodde blant annet en somalisk alenemor i Holsts Gate 4, sier Veøy.
Han forteller at leiligheten var et totalt oppussingsobjekt da han bodde der.
– Jeg har forhørt meg med kamerater som kan eiendomsmarkedet. De mener den var verdt et sted mellom to og 2,5 millioner kroner i 2013. Og jeg skulle hatt 20 prosent rabatt på det igjen, sier han.
– I tillegg er det jo stor forskjell for meg personlig. Siden den gang har jeg leid bolig. I stedet kunne jeg ha betalt ned på et boliglån, sier han.
På et seminar hos DNB i september fortalte Ivar Tollefsen at hans eiendomsimperium er trygt fordi han er «saminvestert med hele befolkningen». David Veøy føler det ikke på samme måte.
– Uten dere journalistene hadde jeg ikke turt å ta opp kampen. Tollefsen er en av Norges rikeste personer, sier han.
Krystallklar
Ivar Tollefsen har seksjonert 20 av bygårdene sine i Oslo. Det er flere grunner til at en gårdeier seksjonerer. Det betyr blant annet at hver leilighet i gården kan pantsettes, leilighetene blir mulig å omsette og det synliggjør verdier som kan gi bedre lånebetingelser.
I den gamle Eierseksjonsloven, som var gjeldende frem til 1. januar i år, fremgår det at gårdeieren plikter å sende et «skriftlig tilbud om kjøp overfor alle leiere med kjøperett». Det er med andre ord Fredensborg som har bevisbyrden for at slike tilbud er blitt sendt til de i alt 1136 leietagerne i de 20 bygårdene som denne saken gjelder.
– Loven er krystallklar. Gårdeier har en plikt til å gi et kjøpstilbud, og han må kunne dokumentere at det er gitt et slikt tilbud. Gårdeier må sikre dette beviset så lenge han kan risikere å bli saksøkt, altså i 13 år. Det er innlysende at bevisbyrden ligger hos Fredensborg, sier advokat Solbø.
Han mener det er to naturlige måter for en gårdeier å sikre seg slik dokumentasjon. Enten at gårdeier tar direkte kontakt med leieboerne og får en signatur på at disse har mottatt kjøpstilbud, eller at tilbudet sendes rekommandert. Dette blir tilsvarende som når man sender nabovarsel i en byggesak.
Fredensborg har ovenfor DN sagt at samtlige leietagere, med unntak av Frode Halse, fikk kjøpstilbud da leiegårdene ble seksjonert.
– Det er imidlertid ikke sikkert at vi kan finne dokumentasjon på de faktiske forhold, skrev Ivar Tollefsens personlige assistent, Anders Tveter, til DN.
– Det er ikke noe krav om at dokumentasjon på denne type utsendelser skal oppbevares i en gitt periode. Dokumentasjon for utsendelse av tilbudsbrev i perioden 2009–2013 kan således ha blitt slettet/makulert.
– Dersom vi har gjort en feil, er vi glade for at den blir avdekket, og vi vil se hva vi kan gjøre for å retten den.
Prisen
Kommunen er ikke involvert i forbindelse med slike kjøpstilbud etter Eierseksjonsloven. Det er den enkelte leietager som skal forhandle med gårdeieren.
Spørsmålet advokat Solbø må finne svar på, er hva slags pris Halse, Veøy og eventuelt andre leietagere skal betale for leilighetene i dag. Eiendomsmarkedet i Oslo har gått som en kule siden Ivar Tollefsen seksjonerte Holsts Gate 4, Sinsenveien 74 og de 18 andre leiegårdene.
– Vi må finne ut hva markedsverdien var da leilighetene ble seksjonert. Det er den prisen, minus 20 prosent, som skal gjelde, sier han.
Det vil si at Veøy og Halse nå antagelig kan kjøpe leilighetene sine til om lag halvparten av dagens markedsverdi.
– Mange av de 1136 leietagerne i disse gårdene har trolig fortsatt ikke kommet seg inn på boligmarkedet. For denne gruppen er det vanskelig å få lån. Disse menneskene er låst i leiemarkedet. Det er nettopp disse som skulle få en mulighet ved hjelp av denne loven til å bli boligeiere og ikke forbli leiere, sier Solbø.
Han mener også at leietagere som eventuelt har fått tilbud av Tollefsen, kan ha en god sak hvis tilbudet ikke inkluderer 20 prosent rabatt.
– Da er det et misvisende tilbud. Det er mulig de fortsatt kan kreve å få kjøpt leiligheten på tilsvarende gunstige vilkår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
