Fredrik Hallgren (25) og Kathrine Hausken (25) er på jakt etter sin første bolig.
– Vi stresser ikke med at boligprisene går opp. Vi har en forventning om at de kommer til å stige. Men det er jo klart at det at prisene har gått ned det siste året har vært en fordel for oss, sier Hallgren.
Etter en sammenhengende nedtur fra februar til desember i fjor, der prisene falt 12,6 prosent, har prisene i hovedstaden steget fire prosent siden nyttår.
Det viser bruktboligstatistikken Eiendom Norge la frem mandag.
På landsplan steg de nominelle boligprisene 1,1 prosent i februar, og 0,4 prosent korrigert for sesongvariasjoner.
Selv om de to førstegangskjøperne ikke har tatt opp lån ennå, understreker de at de kommer til å ta hensyn til at renten kommer til å stige når de gjør det.
– Vi har lagt inn en buffer for å kunne betjene litt høyere renter. Vi har tenkt på å binde renten, men det er ikke noe vi har tatt konkret stilling til ennå, sier Hallgren.
Mange faktorer
Selv om prisene stiger og antall boliger til salgs nå faller, er det mange faktorer som kan spille inn på den videre prisutviklingen.
– Vi ser et skifte i boligmarkedet nå. Fremover ser vi en svakt positiv tendens. Går man med planer om å kjøpe bolig, er det trolig ingen grunn til å vente på neste dipp, sier John Sætre, leder for bankvirksomheten i Nordea Norge.
– Men det er utrolig vanskelig for boligkjøpere å «time» bunnen i boligmarkedet. Man må heller se på eget boligbehov over tid og hva slags lån man kan betjene, sier Sætre.
Endringen i boliglånsforskriften som er foreslått fra Finanstilsynet, der kravet til egenkapital på 40 prosent ved kjøp av sekundær bolig blir lempet på, vil kunne gi en positiv effekt på prisene, tror Sætre.
– Nå som den begrensningen skal bort, vil det være merkelig om ikke en del av spekulantene kommer tilbake, sier Sætre.
Selv om bankene har en kvote på at ti prosent av boliglånene hvert kvartal kan gis uten at de strengeste kredittkravene er oppfylt, utnyttes ikke dette fullt ut fordi bankene vil ha en slags sikkerhetsmargin når de rapporterer til Finanstilsynet.
Nå har Finanstilsynet foreslått en innstramning fra ti til åtte prosent i kvoten i hele landet, slik kravene er i Oslo.
Men konserndirektør Ingjerd Blekeli Spiten i DNB sier at banken skal bruke mer av unntakskvoten.
– Vi trenger ikke å være strengere enn mange andre, sier Spiten.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier renten skal raskere opp enn de så for seg tidligere.
– Selv om vi tror den bare skal opp med et kvart prosentpoeng, en økning som ikke kommer til å velte situasjonen for norske boliglånstakere, vil det føre til en erkjennelse om at tidene for veldig lave renter er over. Folk kommer til å bli bekymret for at renten kommer tilbake til tidligere nivå, sier Haugland.
Bygges mer enn det etterspørres
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener det for tiden bygges dobbelt så mange boliger som det er behov for. I fjor ble det igangsatt rundt 35.000 nye boliger, samtidig som Norge hadde en befolkningsvekst på i overkant av 37.000 personer i form av fødselsoverskudd og netto innvandring.
– I hver bolig i Norge bor det i gjennomsnitt 2,19 mennesker. Antar en at det også gjelder de nye boligene, så bygger vi omtrent det dobbelte av det vi trenger. Før eller siden gir det utslag i fallende boligverdier, mener Andreassen.
Han mener en svak leieprisutvikling og unormalt mange boliger til leie, også er indikatorer på boligoverskuddet.
– Det som er viktig er ikke om bruktboligprisene er litt opp eller ned, men hvordan nyboligsalget går, fordi det slår direkte inn på sysselsettingen. Den nedturen i boligbyggingen, er den jeg er mest bekymret for som utviklingstrekk i norsk økonomi fordi det er en så gigantisk næring, sier Andreassen.
En joker
Også samfunnsøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret mener jokeren i boligprisutviklingen fremover blir de nye boligene som i stor grad ferdigstilles over sommeren og utover 2019.
– Vi er ganske sikre på at vi ikke har sett tilbudsøkningen ennå, fordi igangsettingen fra 2016 vil resultere i ferdige boliger først etter sommeren. Og igangsettingen fra 2017 resulterer i boligtilbud i 2019, sier Macic.
Hun viser til at det frem til 2016 var relativt lav igangsetting og at tilbudsøkningen derfor ikke har slått inn i markedet ennå. Disse nye boligene er solgt, så tilbudsøkningen kommer i bruktboligmarkedet når de skal flytte fra sine eksisterende boliger.
– Det vi er litt spent på er om den økningen vi vet kommer på tilbudssiden, blir absorbert i markedet, sier Macic.
Hun viser til at antallet én-personshusholdninger i Oslo har falt de siste årene, men at det kan tenkes at yngre voksne som bor i kollektiv eller fortsatt bor med foreldre, vil flytte for seg selv. Flere eldre drømmer også om å flytte fra enebolig til leilighet, og eldrebølgen vil på lengre sikt generere et økt leilighetsbehov.
– Vi tror ikke på langt sikt det vil bli noe problem å fylle disse boligene. Jokeren blir hvordan de ulike aktørene i markedet vil tilpasse seg på kort sikt, sier Macic.
Hun viser til at det også er en viss avgang av boliger i markedet hvert år som de nye boligene også må erstatte.
– Den avgangen er veldig viktig å ta med i betraktningen når man sammenligner befolkningsvekst og boligbygging, sier økonomen.(Vilkår)