– Det var viktig å sette bankene i best mulig stand til å hjelpe lånekundene gjennom en krevende periode. Nå ser vi tegn til oppgang i norsk økonomi, og det er høy aktivitet i boligmarkedet. Kravene til bankenes utlånspraksis bør derfor tilbake til normalen, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding fredag morgen.

Den midlertidige fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften som ble innført i forbindelse med koronakrisen, strammes nå inn igjen.

Boliglånsforskriften stiller krav til folks betjeningsevne og belåningsgrad.

Bankene har tidligere hatt mulighet for å avvike fra disse kravene for inntil 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal.

I mars fikk bankene økt fleksibilitet for å øke disse andelene til 20 prosent både i Oslo og resten av landet i andre kvartal.

Finanstilsynets anbefaling

Beslutningen om å innføre innstramninger til boliglånsforskriften kommer etter en anbefaling fra Finanstilsynet i slutten av august.

Da rådet Finanstilsynet departementet om å avvikle den midlertidige ordningen med 20 prosent fleksibilitetskvote.

– Finanstilsynet pekte blant annet på at det med et svært lavt rentenivå er fare for at boligprisene og husholdningsgjelden vil kunne øke ytterligere fra et allerede høyt nivå. Norges Bank har i likhet med et flertall av høringsinstansene sluttet seg til Finanstilsynets vurdering, skriver departementet i pressemeldingen.

I perioden siden den midlertidige kvoten ble innført, har boligprisene økt med 3,3 prosent.

Ønsket forslaget velkommen

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret var ikke overrasket over Finanstilsynets forslag, og mente at det kan ha en effekt på boligmarkedet.

– Jeg tror nok ikke det er den største pådriveren, det er det rentekuttene som er. Men man skal heller ikke undervurdere at det har bidratt til at boligprisene har utviklet seg så sterkt, sa hun i august.

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret tror avviklingen av den midlertidige endringen vil bidra til at boligprisveksten roer seg utover året.
Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret tror avviklingen av den midlertidige endringen vil bidra til at boligprisveksten roer seg utover året. (Foto: Mikaela Berg)

Hun mente at det er en god idé ikke å forlenge den økte fleksibiliteten.

– Det høres fornuftig ut det Finanstilsynet foreslår. Det ser ikke ut til å være noe behov for at avvikskvoten skal holdes høy utover tredje kvartal.

Macic skriver følgende i en e-post til DN fredag:

– Avviklingen av den midlertidige endringen vil føre til at det er noen flere lånesøknader som blir avslått, og vil kunne bidra til at boligprisveksten roer seg utover året.

Positive til avgjørelsen

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, sier at de er glade for avviklingen av den utvidede fleksibilitetskvoten.

– Vi synes likevel det er fornuftig at vi ikke skrur den av helt umiddelbart, men heller trapper det gradvis, påpeker Lauridsen og utdyper:

– Det er fortsatt usikkerhet knyttet til de realøkonomiske virkningene av korona, og mange boliglånsbanker har gitt finansieringsbevis som strekker seg inn i fjerde kvartal. Vi er litt bekymret for at det fører til at de som i størst grad har benyttet fleksibilitetskvoten vil være mer restriktive i fjerde kvartal, noe vi tror får uheldige virkninger.

Direktør i Eiendom Norge Henning Lauridsen er positiv til Finansdepartementets avgjørelse.
Direktør i Eiendom Norge Henning Lauridsen er positiv til Finansdepartementets avgjørelse. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix)

– Vi er helt enig i denne avgjørelsen. Det var nødvendig med den fleksibiliteten i en periode for å hjelpe folk i en vanskelig situasjon, men gjeninnhentingen av norsk økonomi og boligmarkedet, viser at vi er forbi det punktet. Derfor er det riktig at å tilbakestille til den ordinære fleksibilitetskvoten, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Tror ikke på renteheving fra neste år

Fredag ble det kjent at SSB venter renteheving fra midten av 2021. Samtidig spår de boligprisvekst de neste årene og skrur prognosene kraftig opp. Dette er ikke Geving overrasket over.

– Jeg skal være forsiktig med å spå for sterkt, men jeg tror det er lite sannsynlig at renten skal opp så tidlig som 2021. Det er fordi Norges Bank må forholde seg til to ting: deler av norsk industri er fortsatt ikke oppe på et akseptabelt nivå og renten i eurosonen kommer til å være lav lenge og vi må forholde oss til det. Jeg tror ikke folk skal frykte at renten skal stige mye de neste årene, i så fall skjer det med museskritt, sier han.

Han tror boligmarkedet vil gå veldig bra fremover, selv om han er bekymret for situasjonen i hovedstaten.

– Det er mest potent i Oslo, og jeg er bekymret for ubalansen mellom tilbud og etterspørsel. Vi har solgt utrolig mange boliger i sommer, og nå begynner varelagrene å tømmes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.