Både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå venter fallende boligpriser fremover.

Mandag la Eiendom Norge frem den landsomfattende bruktboligstatistikken for april. Mange ble overrasket da tallene viste at de nominelle prisene hadde steget 0,5 prosent på landsbasis sist måned.

Lavere renter samt migrasjon fra nybolig- til bruktboligmarkedet er trukket frem som forklaringer på at prisene holdt seg stabile i april, til tross for koronakrisen.

Seniorøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret, har imidlertid en annen teori.

Holdt utenfor

Han mener visse grupper som hittil har vært holdt utenfor boligmarkedet kan representere nok uforløst etterspørsel til holde boligprisene oppe – ikke bare i april, men ut året.

Disse gruppene har foreløpig fått lite oppmerksomhet, skriver Senneset i en tekst på Prognosesenterets nettsider, men «må tas i betraktning når det skal synses om utviklingen i boligprisene fremover.»

– Dette er mennesker som går stille i dørene og de lider strengt tatt ingen nød. Det har nok litt med det å gjøre, sier Senneset til DN.

De han sikter til er unge og relativt unge voksne som bor i kollektiv eller hjemme hos foreldrene – samt sammensetninger av familier som bor sammen.

– Vet ikke så mye om dem

Teorien forutsetter at disse ønsker seg inn på boligmarkedet, men forhindres av den høye terskelen.

Han kaller ideen «spekulativ», i den forstand at det finnes lite håndfast data om disse menneskene, og hvorvidt de har valgt boformene sine frivillig eller ikke:

– Vi vet ikke så mye om dem. En del jeg diskuterer dette med, mener det er en illusjon. Bolig er noe man ordner selv og man har den boligen man ønsker. Jeg setter spørsmålstegn ved det, sier Senneset.

Prognosesenteret har demografiske modeller som kan regne ut behov for nye boliger, basert på befolkningsvekst og endring i befolkningssammensetning. Disse kombinerer de med modellering som sier noe om hvor mange boliger som forsvinner.

Resultatet tilsier at det er bygget omtrent 90.000 færre enn behovet tilsier de siste ti årene.

Dette fører ikke til hjemløshet, men at folk bor tettere – gjerne i boformene Senneset tror mange ville valgt bort, dersom de kunne kjøpt noe selv.

Høy terskel

Seniorøkonomen solgte selv en såkalt sekundærbolig for noen år siden, og merket seg den relativt høye alderen på mange av dem som var interesserte i det knøttlille objektet:

– Når 33-åringer ønsker seg inn på boligmarkedet med leiligheter på 20 kvadratmeter, sier det seg nesten selv at prisene har stengt en god del ute.

Men nå, skriver Senneset i teksten: « … øyner kanskje mange av disse folkene en mulighet til å endre boligtilværelsen sin. Rentene er historisk lave og mange mener kanskje at det nå, med smittevernstiltak og permitteringer på alle kanter, er mulig å gjøre et kupp på boligmarkedet».

Seniorøkonomen tar likevel forbehold om disse menneskene muligens ikke er interesserte i å eie noe selv:

«Det kan også hende at mesteparten boformene nevnt over er helt frivillig – det er kult å bo i kollektiv både i tre og fire og kanskje fem år, og det er veldig behagelig å bo i barndomshjemmet når en er singel, selv når en er godt voksen. Og for mange innvandrerfamilier er kanskje samboerskap med andre familier en foretrukket boform.»

Selv heller Senneset mest mot at interessen er der, og det i stor grad:

– Spørsmålet er hvor mange som hopper ned fra gjerdet nå. Selv kan jeg ane konturene av en ganske stor gruppe, som potensielt representerer nok etterspørsel til å holde prisene oppe hele 2020, sier han.

SSB venter fall

I prognosene lagt frem 24. april skrev Statistisk sentralbyrå: – Selv om boliglånsrentene nå er rekordlave, vil utsikter til beskjeden inntektsvekst og generell usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover trolig føre til fortsatt fallende boligpriser gjennom store deler av 2020, før de deretter tar seg langsomt opp igjen.

I forbindelse med at Norges Bank kuttet styringsrenten til null forrige uke, la også sentralbanken frem et mer negativ syn på boligprisutviklingen.

– Vi anslår at boligprisene faller med rundt fem prosent fra mars i år til mars neste år før de igjen øker moderat, skrev sentralbanken i Pengepolitisk Rapport.

På årsbasis tror Norges Bank at boligprisene vil falle med 1,8 prosent i år og 1,0 prosent til neste år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.