Varekonsumet i Norge har vært fallende siden midten av 2021. Konsummønsteret er igjen normalisert i etterkant av pandemien, men nå er det kraftig prisvekst og stadig høyere rente som legger en demper på folks forbruk.
I undersøkelser melder varehandelsbedriftene om fallende omsetning og venter videre fall de nærmeste månedene. Det er imidlertid ett unntak, og det er luksusbutikkene.
Luksusforbruket drives av «vanlige folk» som vil unne seg litt ekstra, men også av velbemidlede personer, som er mindre påvirket av økonomiske konjunkturer. Dette har, ifølge det amerikanske konsulentbyrået Bain & Co., gjort at luksusforbruket globalt har avtatt mindre i økonomiske nedgangskonjunkturer enn annet forbruk.
Under pandemien avtok riktignok luksuskonsumet verden over. Dette skyldtes nok delvis at mange fikk en trangere økonomi og i tillegg at turismen falt som en stein. Men ikke minst var nok behovet for å pynte seg og omgi seg med dyre ting ikke like påtrengende når man satt hjemme. Nå er imidlertid luksusforbruket i ferd med å ta seg markant opp igjen.
Internasjonalt har andelen rike og superrike personer økt de siste årene, ifølge Oxfam, og deres andel av samlede verdier har også steget relativt til andre grupper. Dette vil kunne bidra til å understøtte luksusforbruket fremover. Bain & Co lager halvårlige prognoser for globalt luksussalg og har nylig oppjusterte sin prognose for salgsvekst i 2023 til fem–12 prosent, fra tre–åtte prosent for et halvt år siden.
Derfor ble moten kjedelig
Vi ser tendensene også her hjemme. Reisevirksomheten har tatt seg godt opp etter pandemien, og de rike turistene er på vei tilbake til Norge. Den svake norske kronen gjør det dessuten litt ekstra interessant for turistene å handle i Norge akkurat nå. Det ser også ut til at mange nordmenn unner seg litt luksus, selv i disse dager med dyrtid.
Flere luksusaktører har lenge ønsket å etablere seg i Norge, men pandemien gjorde at prosesser ble satt på vent. Disse har nå kommet i gang igjen. Området som luksusaktørene typisk søker seg til er Oslos mest fasjonable handelsstrøk, sentrert rundt Nedre Slottsgate.
Dette området er kjent som Promenaden Fashion District, eller bare «Promenaden». Her finner man blant annet Hermès, Gucci, Burberry, Louis Vuitton og Prada.
Urmaker Bjerke, som selger eksklusive klokker, har nylig sikret seg et stort areal på Egertorget, og planen er ifølge selskapet selv å skape en drømmedestinasjon for alle klokkeinteresserte. Butikken blir ifølge Bjerke den største klokkebutikken i Europa.
Den sterke etterspørselen fra luksusaktørene har ført til en leieprisvekst uten sidestykke for de beste lokalene i Oslos luksusområde. Det har imidlertid ikke alltid vært sånn.
Da pandemien kom, stoppet handelen omtrent helt opp i Oslo sentrum, og leieprisene for selv de beste handelslokalene falt betydelig tilbake. Før dette hadde usikkerhet knyttet til netthandel og fremtiden for de fysiske butikkene gjort at leieprisene for handelseiendom i Promenaden hadde ligget nokså uendret helt fra 2012 og ut 2019.
I løpet av 2022 tok imidlertid aktiviteten seg kraftig opp igjen, og siden midten av fjoråret har leieprisene for de beste lokalene i Oslos ypperste handlegater steget med hele 50 prosent, ifølge våre observasjoner.
I tillegg til luksusaktørene har også nye elbilaktører, som ønsker å etablere showroom i Oslo sentrum, vært med å kjempe om de beste lokalene. Et handelsareal av høy kvalitet med den beste beliggenheten må man nå betale rundt 30.000 kroner per kvadratmeter for, ifølge våre observasjoner. En tilsvarende utvikling, med kraftig vekst i leieprisene for de beste handelslokalene, observeres i store deler av Europa, ifølge vår samarbeidspartner JLL.
Promenaden-området i Oslo er nå tilnærmet smekk fullt, og flere aktører er interessert i å etablere seg sentralt i Oslo. Den sterke utviklingen som Promenaden opplever, finner man imidlertid ikke igjen andre steder i byen. I andre handelsområder i Oslo, som er dominert av mer ordinær varehandel, var det relativt lav aktivitet før sommeren. Høy økonomisk usikkerhet har gjort at utleiemarkedet for denne typen handelsarealer er blitt vesentlig tregere.
Fremover vil trolig høy konsumprisvekst og høye renter bidra til at det tradisjonelle varekonsumet fortsetter å utvikle seg svakt. Norsk økonomi vil trolig bremse mer opp. Så hvorfor er luksusaktørene så optimistiske? Er luksusforbruket fullstendig resesjonsresistent?
Inntil videre ser i alle fall salget av luksusvarer ut til å leve sitt eget liv, beskyttet fra hverdagslige, økonomiske bekymringer.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.