– Boligkuppere slår til av én grunn: De vil ha en bedre deal. De slipper å konkurrere med andre kjøpere og sånn sett risikerer selge å bli snytt for mye penger. I de aller fleste tilfeller vil man kunne få en bedre pris på det åpne markedet, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Onsdag skrev DN at tall fra Finn.no tyder på at såkalt «boligkupping» blir vanligere og vanligere. Det vil si at boliger selges før både visning og budrunde – uten at eiendomsmegleren er involvert i handelen.

– Jeg ble helt tatt på sengen av hvor mange mennesker det var. På flere av visningene var det knapt prospekter igjen, og budrundene gikk flere hundre tusen over prisantydning, sier Christopher Gulbrandsen til DN. Han både solgte og kjøpte ny bolig før visning.

Tallene viser at 711 boligannonser i perioden januar – mars i år merket med «Visning avlyst», «Beklager – solgt», «Bud direkte til selger», og lignende. Under samme periode i 2018 hadde 523 boligannonser samme type markering, en økning på 36 prosent.

Kan skje alvorlige feil

Eiendomsmeglerforbundet ønsket allerede i 2015 et forbud mot praksisen, men har foreløpig ikke fått gehør for sine advarsler. I 2016 vedtok forbundet at de ville ha en slutt på fomidlingsforbudet. Det innebærer at eiendomsmegleren ikke kan formidle bud på en eiendom dersom det har akseptfrist tidligere enn klokken 12 dagen etter siste visningsdag.

– Vi har lenge vært kritiske til praksisen fordi vi vet at det er en risiko forbundet med det. Det kan ikke bare skje feil, men også ganske alvorlige feil når man setter eiendomsmegleren på sidelinjen. Det er en grunn til at eiendomsmeglere har tre år utdannelse, sier Geving.

– Er det så rart at Norges Eiendomsmeglerforbund advarer mot at eiendomsmegleren blir satt på sidelinjen?

– Vi gråter ikke for egen syke mor. Når boliger kuppes må megleren betales uansett. Du må betale like mye, men megleren får mindre jobb. For selgeren er det en tap tap-situasjon, mens det for kjøperen kan lønne seg, men også kan ende med juridiske problemer.

Da boligmarkedet nådde toppen i 2016, var «boligkupping» en vanlig praksis, forteller Geving. Utbudet var mindre enn etterspørselen og den gjennomsnittlige omsetningshastigheten i Oslo var nede i 13 dager.

Nå er det imidlertid ingen grunn til at kupping skal være vanlig, mener han.

Trenger tiltak

– Utviklingen er bekymringsfull. I 2016 var det få selgere som lot seg kuppe. De hadde is i magen og ventet på at boligene ble lagt ut på det åpne markedet. Nå er utbudet stort og omsetningshastigheten tregere enn for tre år siden, sier Geving.

– Skjønner du at folk lar seg friste til å selge før visning?

– Det er mange som blir urolige og spente på om de får det man håper og trenger. Mange har allerede kjøpt en annen bolig, og for mange henger hele privatøkonomien på boligen. En del kjøpere får bud som oppleves så bra at det kan være vanskelig å si nei til, men i de aller fleste tilfeller vil man kunne få enda mer på det åpne markedet, sier han.

Geving mener det er på tide at det vurderes juridiske tiltak som kan få bukt med kuppingen, og at det vil gjøre salgsprosessen tryggere for begge parter. Etter planen skal Finansdepartementet nedsette et lovutvalg før sommeren, som skal vurdere endringer i eiendomsmeglingsloven.

– Hvordan dette kan reguleres blir det spennende å se. Vi har tidligere pekt på at dette er et problem og håper lovutvalget finner løsninger, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.