– Så langt i år er markedet tilnærmet halvert sammenlignet med fjoråret. Vi er i en boligkrise, og det er skuffende at boligbyggingen ikke får drahjelp fra regjeringen i revidert nasjonalbudsjett. Dette vil påvirke boligforsyningen negativt i lang tid, sier administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene.
Salget av nye boliger i april 2023 var 35 prosent lavere enn april 2022, mens igangsettingen av nye boliger i april 2023 var 41 prosent lavere enn i april 2022.
Det viser rapporten Boligprodusentenes Forening la frem tirsdag med statistikk for igangsetting og salg av nye boliger i april.
Forrige rapport viste at salget av nye boliger i mars 2023 var 44 prosent lavere enn mars 2022, mens igangsettingen av nye boliger i mars 2023 var 64 prosent lavere enn i mars 2022. Boligprodusentene hadde aldri målt svakere salg og igangsetting i et første kvartal.
Hittil år er det solgt 4563 boenheter, det er 43 prosent under samme periode i 2022. Totalt antall solgte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 15.960 boenheter, noe som er 36 prosent under forrige tolvmånedersperiode.
– Dårlige nyheter for boligforsyningen
Så langt i år er det igangsatt 3352 boenheter, det er 49 prosent under samme periode i 2022. Totalt antall igangsatte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 19.961 boenheter, som er 21 prosent under forrige tolvmånedersperiode.
Hiim understreker at både igangsettingen og salget ligger langt under boligbehovet, og at konsekvensene av dette blir boligmangel, økende ledighet og at bransjen mister kompetanse.
– Ved fremlegget av statsbudsjettet i fjor høst var målet å hindre ekstra prisvekst og renteøkninger. Revidert nasjonalbudsjett som nå er lagt frem vil føre til press på renten, ifølge toneangivende økonomer. Dette er dårlige nyheter for boligforsyningen og bransjen. Nå er det behov for tiltak for å avhjelpe situasjonen, som økte rammer i Husbanken og bedret permitteringsordning, sier Hiim.
Obos uttalte til DN mandag at boligbyggeren venter å redusere byggingen av nye boliger fra nesten 1600 i fjor til rundt 800 i år, mens Selvaag, som normalt bygger 900 boliger i året venter å bygge 600–700 boliger i år.
– Fordi byggekostnadene er så høye, så kommer det veldig lite nytt ut i markedet. Tilbudssiden på nye boliger blir dermed lav, til tross for at det er mange personer som vil ha nye boliger. Og mange venter på at rentetoppen nås før de vil handle nye boliger, sa administrerende direktør Sverre Movik i Selvaag Bolig til DN mandag.
«Enormt ansvar»
Administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) mener etterspørselen etter nye boliger vil komme tilbake.
– Og da står vi overfor et grunnleggende problem. Nemlig at vi har en ubalanse mellom etterspørsel og tilbud.
Han påpeker at kommunene må ta sitt ansvar i boligbyggingen.
– Utgangspunktet for det skyldes at mange kommuner i sine reguleringsplaner og bygningssaker ikke innser hvilket enormt ansvar de har for at boligprisene er på et forsvarlig nivå gjennom at det bygges tilstrekkelig med nye boliger. Tilbudssiden er underdimensjonert og i ubalanse.
Folke Fredriksen leder et forbund som samler boligbyggelagene i Norge. Medlemslagene forvalter nesten 610.000 boliger i 15.800 boligselskap over hele landet.
Han viser til at kommuner som ligger i forkant med ferdig regulerte tomter og rask saksbehandling lykkes, og trekker frem Sandefjord og Kristiansand som gode eksempler.
– De har også et prisnivå på boliger som ikke har gått bananas som det har gjort i andre pressområder. Samtidig har de to kommunene klart å stagge den aggressive boligprisveksten og gjort det mulig for unge og folk som kommer i en krevende livsfase å kjøpe seg en egen bolig til en mer fornuftig pris enn det man ser i andre storbyer.
Bygges for lite i presskommuner
Folke Fredriksen peker på at i presskommuner og i byer som eksempelvis Oslo, Bodø og Tromsø, bygges det for lite boliger.
– Det kan sikkert være mange grunner til det, men utgangspunktet har kommunene ikke planlagt nok byggeklare tomter slik at det tar lang tid når behov og etterspørselen er der.
– Men, som en gammel Høyre-politiker, blir det egentlig noe forskjell i boligpolitikken med eksempelvis et byrådsskifte i Oslo?
– Nå er det NBBL og rammevilkår jeg er opptatt av og jeg har i dag ingen politiske verv. Men boligpolitikk burde være et tema i alle lokalvalg i Norge. Hovedgrunnen til det er at kommunene er den viktigste myndighetsaktøren for å økt boligbygging.
NBBL-sjefen understreker at i nesten alle kommuner blir det stadig færre førstegangskjøpere som har råd til å kjøpe boliger uten økonomisk hjelp av sine opphav.
– Vi kan ikke legge til grunn at alle skal få hjelp av foreldrene. For å være helt ærlig. Jeg hadde selv ikke 15 prosent egenkapital da jeg kjøpte min første bolig. Og den gang var 15 prosent mindre enn nå med dagens boligpriser, sier Folke Fredriksen.
Solgt 64 prosent færre nye fritidsboliger
Markedet for nye fritidsboliger er også labert. Hittil i år er det solgt 64 prosent færre nye fritidsboliger enn i samme periode i 2022. Siste 12 måneder ble det solgt 59 prosent færre nye fritidsboliger enn i forrige tolvmånedersperiode.
Hittil i år er det igangsatt 38 prosent færre nye fritidsboliger enn i samme periode i fjor, mens det siste 12 måneder er igangsatte 22 prosent færre nye fritidsboliger enn i forrige tolvmånedersperiode.
Derfor går arkitektene av skaftet for denne boligen på Oslos beste vest:
.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.