En familie kjøpte et rekkehus på Tårnåsen i Oppegård kommune utenfor Oslo for 6,1 millioner kroner i desember 2016. Nylig klaget familien inn selgers forsikringsselskap til Finansklagenemnda. Årsaken er at kjøper en tid etter overtagelsen oppdaget at det var planlagt å bygge et nasjonalt beredskapssenter i nabokommunen.
Ifølge kjøper ville beredskapssenteret medføre støy, blant annet fra en skytebane der det årlig skulle avfyres 100.000 skudd. En takstingeniør som kjøperen engasjerte, mener at flere potensielle budgivere ville unnlatt å legge inn bud dersom opplysningene om beredskapssenteret hadde vært fremlagt i salgsopplysningene.
– Undersøkelser viser tegn til at området som berøres av/grenser til støysoner og som kan tenkes å bli berørt av planene har hatt en lavere verdistigning enn øvrige områder i kommunen. Forringelse av turområder og turterreng anses som et generelt verdireduserende forhold, skriver takstingeniøren.
På bakgrunn av dette fremsatte kjøper krav om heving av kjøpet, subsidiært krav om prisavslag.
Kravet om prisavslaget for verditapet var på mellom 300.000 og 610.000 kroner. I tillegg fremmet kjøper krav om kostnadene til fagkyndig bistand på 24.154 kroner og advokatutgifter på 101.500 kroner. Til sammen utgjør det drøyt 735.000 kroner.
Finansklagenemnda har behandlet saken, og gitt selgers forsikringsselskap medhold i saken.
– Nemnden kom til at det ikke forelå noen mangel, skriver Finansklagenemnda i vedtaket.
Mener selger brøt opplysningsplikten
Kjøper mente et turbulent familieliv hadde gjort det vanskelig for dem å følge med på hvilke planer som ble lagt for beredskapssenteret i nærområdet. Ifølge kjøper forsto de først at de ville få beredskapssenteret som nabo da de deltok på et informasjonsmøte holdt av Justisdepartementet i juni 2017. Kjøper reklamerte til selgers forsikringsselskap senere samme måned.
Kjøper mente selger og megler måtte ha visst om byggeplanene, og at kjøper derfor brøt opplysningsplikten. Kjøper argumenterte for at selger og megler visste om byggeplanene ved å vise til artikler i lokalavisene. I artiklene ble det uttrykt bekymring for friluftsområder og støypåvirkning. Videre viste kjøper til blant annet reguleringsplan fra Justis- og beredskapsdepartementet og informasjonsbrev.
Hverken selger eller megler oppgir til Finansklagenemnda at de skal ha vært kjent med etablering av beredskapssenteret.
– Det ble først prat om dette i den etterfølgende perioden av budaksept, som følge av at planene ble mer allment kjent. Det forelå kun begrenset informasjon om at politiet skulle etablere en form for anlegg, uten at man visste noe om omfanget eller innholdet av dette prosjektet, står det i vedtaket fra Finansklagenemnda.
«Påfallende at selger ikke visste»
I vedtaket fra Finansklagenemnda kommer det frem at det ikke foreligger en mangel i form av manglende opplysninger om beredskapssenteret og støyen det kunne skape da rekkehuset ble solgt i 2016.
– Slik nemnden ser det, kan det fremstå som påfallende at megleren ikke kjente til planene. Men ut fra de foreliggende opplysningene kan ikke nemnden se at det er dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort at megler kjente eller måtte kjenne til de aktuelle planene, skriver nemnden i vedtaket.
Det samme gjelder for selger. Nemnden synes det er påfallende at selger ikke visste om at beredskapssenteret skulle bygges, men mener ut fra de opplysninger som er lagt frem, at det ikke er bevist eller sannsynliggjort at selger kjente til planene om beredskapssenteret. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
