– Det slår usosialt ut med lik eiendomsskatt på den boligen folk bor i selv og på boliger folk investerer i for å leie ut – dette burde endres på, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, leder for Oslo SV.
Antallet sekundærboliger fortsetter å øke i Oslo, selv om ligningsverdien på disse boligene er høyere enn for primærbolig. Fra 2016 til i dag er det blitt 1824 flere sekundærboliger i byen, ifølge tall fra Norsk eiendomsmeglerforbund og Ambita.
Denne veksten vil Eidsvoll til livs. Hun ønsker at kommunene skal få mulighet til å øke skattene for sekundærbolig, uten å samtidig øke den for primærboliger.
Dagens lovverk gir kommunene adgang til å bestemme eiendomsskatt selv, men det blir kun skilt mellom bolig- og næringseiendom. Dersom kommunene skal få skatte sekundærboliger høyere enn andre, må loven endres.
Synes ikke regjeringens tiltak monner
Regjeringen har også ønsket å bremse veksten i sekundærboligmarkedet, for å hindre for bratt vekst i boligprisene i Oslo. Finansdepartementet strammet inn reglene for lån til kjøp av sekundærbolig i Oslo i januar 2017. Den nye boliglånsforskriften, som ble fornyet i juni i år, krever blant annet 40 prosent egenkapital ved kjøp av en bolig du ikke selv skal bo i i Oslo.
– Når tallene fortsatt øker, monner ikke tiltakene som er på plass allerede. Da må vi gjøre det mindre lønnsomt å investere i en bolig man ikke skal bo i selv, og eiendomsskatt kan være en god måte å gjøre det på, sier Eidsvoll.
Hun ønsker at Stortinget skal vedta en lovendring.
– Mange sekundærboliger bidrar til et stort leiemarked. Vil ikke økt skatt på disse boligene presse opp leieprisene?
– Nei, det er jeg ikke bekymret for, jeg er mer bekymret for skyhøye boligpriser som gjør at vanlige folk i Oslo sliter med å kjøpe seg en bolig å bo i. Men jeg synes også det må gjøres grep i leiemarkedet som gjør oss mindre avhengige av sekundærboliger.
Skeptisk til differensiering
Finanspolitisk talsmann Henrik Asheim i Høyre mener regjeringen allerede har gjort det som skal til for å få kontroll på boligprisene i Oslo, og ser ikke at en lovendring er nødvendig.
– Høyere krav til egenkapital, og at sekundærboliger formuesbeskattes på lik linje med andre investeringsobjekter, har gjort at det er mindre lukrativt å investere i bolig nå enn det var da SV styrte finansdepartementet, sier han.
Asheim er skeptisk til et eventuelt forslag om lovendring fra SV.
– Det kan bli problematisk å skille mellom sekundærbolig og andre boliger. Kommunene kan ende med å skyve regningen over på hytteeiere – altså på folk som ikke engang har stemmerett i kommunen, sier Asheim.
– Hva hvis man bare kan skille ut sekundærbolig, ikke fritidsbolig?
– Det spørs hvordan sekundærbolig defineres – kanskje ender du plutselig opp med veldig mange «hytter» i Oslo. Det kan bli problematisk. Andre ting er viktigere enn å differensiere mellom forskjellige boligtyper.
– Vi er på en annen planet
Også skattepolitisk talsperson Ingrid Heggø i Ap setter spørsmålstegn ved hvordan en lovendring vil fungere i praksis.
– Rent umiddelbart lurer jeg på om en lett kan organisere seg bort fra ekstraskatten, og hva en sekundærbolig vil være. Skal det defineres som at man eier to boliger, kan det gå ut over ukependlere. Økt formuesskatt vil sannsynligvis være mer treffsikkert enn slik skattlegging, men vi ønsker å se helheten i forslaget før vi konkluderer, sier Heggø.
Finanspolitisk talsmann Helge André Njåstad fra Frp er ikke i den minste tvil om hvordan partiet vil stille seg til et eventuelt lovendringsforslag fra SV:
– Vi er på en annen planet enn SV her – vi vil ikke gi kommunene større handlingsrom til å skattlegge bolig, men snarere fjerne eiendomsskatten. Bolig skal være et hjem, ikke et skatteobjekt, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
