Et historisk høyt antall studenter skal starte studiene til høsten. Hvor de skal bo og hvor mye de skal betale for å få tak over hodet bestemmes for en stor del av private utleiere.
Det er nemlig kun 15 prosent av studentene som har tilgang på studentbolig. Resten må klare seg på det private leiemarkedet.
DN har hentet inn tall fra fra SSB over leieprisene i Bergen, Trondheim og Stor-Oslo, det vil si Oslo og Bærum, siden 2012. Tallene viser at det stadig koster mer å leie bolig i Oslo sammenlignet med Trondheim og Bergen.
For en leilighet med tre soverom har leieprisene i Stor-Oslo økt med 34 prosent i gjennomsnitt siden 2012. I Bergen og Trondheim har leieprisene for samme type leilighet økt med rundt 25 prosent siden 2012.
Studiestøtten strekker ikke til
Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Andreas Trohjell er kritisk til prisøkningen.
– Det kunne vært snakk om gladtall hvis også studenter fulgte pris- og vekstutviklingen gjennom studiestøtten, men det har vi ikke gjort de siste årene, sier Trohjell.
Han mener at studiestøtten burde kobles til grunnbeløpet i folketrygden for å dekke opp for økte leiepriser. NSO ønsker å sette studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet, som i dag tilsvarer nærmere 150 000 kroner.
– Det er et problem at studiestøtten ikke strekker til gitt de leieprisene vi ser. Det er det som er problemet. Når studenter ikke opplever prisjusteringen, slik som resten av samfunnet som får beløp knyttet til grunnbeløpet, så sakker jo studenter som samfunnsgruppe etter hvert eneste år, sier Trohjell.
Studenter vil bo sentralt
Tall DN har hentet fra Finn viser at gjennomsnittsprisen for å leie leilighet på Grünerløkka i 2020 ligger på 13.500 kroner. Noen t-banestopp unna på Furuset, koster det i gjennomsnitt 11.900 kroner å leie en leilighet. Differansen ligger dermed på omtrent 1600 kroner.
– Det som alltid har vært problemet, er at studenter vil bo sentralt, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika gruppen.
Andreassen har sett på den demografiske utviklingen de siste fem årene, og kan med utgangspunkt i tall fra SSB fortelle at leieprisene stiger i takt med konsumprisindeksen. Hans prognose av leiemarkedet viser at leieprisene vil falle fremover.
– Det bygges også flere boliger i forhold til folketallet og den øvrige befolkningsveksten. Det har også blitt bygget flere studentboliger. Det kan være med å forklare den svake utviklingen i leieprisene, sier han.
Tallene Andreassen har operert med er riktignok gjennomsnittlig husleie for hele landet. For storbyene er bildet et annet.
– Alle studenter vil bo på Majorstuen, det er det ikke plass til. Hvis man er villig til å bo et kvarter utenfor sentrum, er det ikke like dyrt. Levekostnadene blir betydelig påvirket om du bor i sentrum eller perifert, sier Andreassen.
Alle studenter vil bo på Majorstuen, det er det ikke plass til
Billig og sentrumsnært
NSO-leder Trohjell er uenig i at problemet er at studenter velger å bosette seg i sentrum i de store byene.
– Studenter er en samfunnsgruppe som alle andre. Hvis man velger å flytte utenfor sentrum er det kanskje ikke like dyrt, men vi mener at studenter uavhengig av hvor de bor ikke får nok i studiestøtte til å leve kun på det. Det er også flere studenter som ikke bor i de store byene, sier Trohjell.
– Vi ønsker boliger som er billig og nærme studiestedet. Det trenger ikke være en motsetning. Det finnes helt sikkert studenter som bor på Furuset også. Studenter ser selv hvor de har økonomi til å bo, sier han.
Økonom Andreassen har forståelse for at det er viktig for studenter å bo sentrumsnært. Han mener likevel at man må løse bolig- og leieprisene ved å flytte større institusjoner ut av Oslo sentrum.
– Å både bo billig og nærme universitetet er mulig hvis og bare hvis, man flytter universitetet ut av byen. Det er heldigvis lett å løse i et land som Norge hvor vi har mer enn nok gratis jord. Jeg støtter høyere studielån, betinget av at folk flytter ut. Man kan subsidiere at studenter flytter, avslutter Andreassen.
– Ikke gunstig å være leieboer
Jardar Sørvoll ved Nova, Oslomet forsker blant annet på norsk boligpolitikk og samtidshistorie. Sørvoll forteller at norsk boligpolitikk etter annen verdenskrig har gått ut på at flest mulig skal eie sin egen bolig.
– Skattereglene favoriserer det å eie egen bolig. Ingen annen investering har vært så fordelaktig for nordmenn. Det er ikke gunstig å være leieboer i Norge, spesielt ikke over lang tid. Leieboere har for eksempel ikke muligheten for skattefradrag slik som huseiere, sier Sørvoll.
– Leiemarkedet i Norge fungerer best for dem som har høy betalingsevne og som ønsker et midlertidig leieforhold, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.