I stedet går regjeringen motsatt vei, og myker opp lånereglene på ett viktig punkt: Hvor stor renteøkning låntakere må tåle. Fra 1. januar må bankene kun beregne en renteoppgang på tre prosentpoeng i den såkalte stresstestingen, mot fem prosentpoeng i dag. Bankene plikter imidlertid å påse at låntagere uansett tåler syv prosents boligrente.

– Det blir mye lettere å få boliglån, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken om endringen.

I tillegg fjerner regjeringen særkravet for sekundærboliger i Oslo. Frem til nå har man måtte ha en egenkapitalandel på 40 prosent for å kjøpe en sekundærbolig i Oslo, altså en bolig nummer to. Dette fjernes nå slik at egenkapitalkravet blir på 15 prosent slik som for primærboliger.

– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet. Derfor viderefører vi krav til bankenes utlånspraksis, men gjør justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Finansdepartementet kunngjorde oppmykningene fredag, to måneder etter at regjeringen fikk overlevert forslag til låneinnstramninger av Finanstilsynet som har møtt sterk motstand, da særlig fra banknæringen og eiendomsmeglere.

Økonom: Demper boligprisfallet

Handelsbankens seniorøkonom mener endringene vil føre til at boligprisene vil falle mindre enn de ellers ville gjort, ettersom stresstesten ville blitt veldig streng når man skal ta høyde for fem prosentpoeng på en boligrente som allerede kunne blitt 4,25 prosent.

– Det er med på å dempe fallet i boligmarkedet, sier Midtgaard.

Boligmarkedet snudde brått da Norges Bank begynte sine store rentehopp i september, og har falt kraftig de siste tre månedene.

Finanstilsynet mener nordmenn har uforsvarlig høy gjeld, og rådet derfor regjeringen til å senke maksgrensen for låneopptak fra 5 til 4,5 ganger bruttoinntekten.

Dessuten foreslo tilsynet en kraftig innskrenking i bankenes mulighet til å fravike utlånsforskriftens krav dersom låntagere fortsatt har god nok betjeningsevne – fra dagens ti prosent til fem prosent av alle utlån.

Men regjeringen sier altså nei til begge disse innstramningene. Både maksimal belåning og handlingsrommet til bankene holdes dermed uendret fra neste år.

Det er i tråd med ønsket fra flere som har talt tilsynets forslag imot i høringsrunden, deriblant Norges Bank og flere økonomer. Samtidig har flere bransjeaktører tatt til orde for å myke opp lånekravene i lys av høstens rentehopp og galopperende inflasjon, som en motvekt til banker som allerede strammer inn. DN skrev nylig at flere bankkunder får beskjed om å selge boligen før de kan få boliglån.

Megler-jubel

– Dette var jo strålende, utbryter direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund om regjeringens beslutning.

– Vi trenger forskriften, som har bidratt til å dempe gjeldsveksten. Det er ingen grunn til å skrote den fordi rentene stiger. Men jeg er samtidig litt overrasket over at de reduserer kravet til stresstesting fra fem til tre prosent, sier Geving.

Det er en oppmykning som kommer godt med for mange som nå opplever at det er vanskelig å få finansiering i banken, ifølge meglertoppen.

– Dette er en skikkelig julegave til de mange husholdningene som er i boligbyttemodus, sier Geving.

Eiendom Norge, den andre meglerforeningen, sier de i kontakt med regjeringen har problematisert effekten av å beholde tøffe krav til stresstesting etter den sterke renteoppgangen.

– Det ville forsterket boligprisnedgangen. Å senke kravet til tre prosent løser problemet, sier Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen.

Banktopp: Klokt å lempe på krav nå

– Jeg er så glad. Jeg er oppriktig glad, sier Privatmegleren-sjef Grethe Meier.

– Regjeringen skal ha ros for at de lytter til oss. Det vil sikkert bli boligprisfall en god stund fremover fortatt, men dette vil være med på å sikre fortsatt god aktivitet i boligmarkedet, sier meglertoppen.

Hun tror endringen er særlig godt nytt for førstegangskjøpere.

– Bankene beholder dagens muligheter til å gjøre unntak fra forskriftskravene, og oppmykningen gjør at det blir enklere å få det man trenger i lån til å kjøpe sin første bolig, mener Meier.

Banknæringen er også fornøyde med oppmykningen. DNBs konserndirektør for personmarkedet, Ingjerd Blekeli Spiten, mener det var viktig at regjeringen ikke ga Finanstilsynet gehør for innstrammingene.

– DNB mener at vi nærmer oss det tidspunktet der forskriften bør lempes på, eller opphøre. Likevel er vi godt fornøyde med at de dramatiske forslagene til skjerpelser bestemt avvises av finansministeren, og at det innføres moderate lettelser tilpasset den økonomiske situasjonen, skriver DNB-toppen i en epost til DN.

Finans Norge, som organiserer hele banknæringen, kaller det en «klok og riktig vurdering» fra regjeringen.

– Premissene for utlånsforskriften er nå endret. Økte renter og levekostnader vil dempe både prisutviklingen i boligmarkedet og låneetterspørselen, mens den nye finansavtaleloven vil motvirke for store låneopptak i sårbare husholdninger. Det er en fornuftig vurdering å lempe på kravet til betjeningsevne og i tillegg oppheve kravet til belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.