Tirsdag la Boligprodusentenes Forening frem statistikk for igangsetting og salg av nye boliger i oktober.

Tallene viser at salget av nye boliger falt 23 prosent fra oktober i fjor, som for øvrig var en oktobermåned med det laveste salget foreningen til da hadde registrert.

Oktobertallene følger dermed utviklingen som har hersket siden sommeren 2021, med stadig færre salg av nye boliger. Oktobertallene markerer også den 15. måneden på rad med fall i salget av nye boliger.

– Hovedbildet er at vi ser mørke novemberskyer over nyboligsalget og for medlemmene våre, sa Lars Jacob Hiim på foreningens pressekonferanse.

Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Boligprodusentenes Forening forteller at «ikke noe» tilsier at fallet av salget av nye boliger vil snu i løpet av året.
Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Boligprodusentenes Forening forteller at «ikke noe» tilsier at fallet av salget av nye boliger vil snu i løpet av året. (Foto: Petter Berntsen)

En rekke faktorer har spilt inn. I 2021, før inflasjon og renter preget overskriftene, pekte Boligprodusentenes Forening blant annet på kraftig prisvekst på byggevarer og høye tomtekostnader.

Prisveksten på byggevarer har avtatt de siste månedene, mens prisveksten på det meste annet har tiltatt til nivåer ikke sett på flere tiår. Norges Bank har hevet styringsrenten i flere omganger, som både har økt lånekostnadene til husholdningene og strammet inn hvor store lån husholdningene kan få.

Bekymring om oppsigelser

I sum svekker dette kjøpekraften til husholdningene, og det at det hersker usikkerhet om hvor boligprisene vil bevege seg fremover fører til ytterligere usikkerhet – og potensielle kjøpere som sitter på gjerdet.

– Vi ser at kundene opplever stor usikkerhet rundt egen økonomi og fremtidsutsiktene for dem, sa Hiim på pressekonferansen tirsdag.

En annen årsak foreningen peker på, er lang saksbehandlingstid i plan- og byggprosesser. DN har blant annet omtalt at Oslo kommune i snitt bruker over 2000 dager, altså nesten 5,5 år, på å vedta boligplaner.

Forholdene som preger nyboligsalget har fått flere bransjetopper til å varsle at mørketiden for utbyggerne for alvor starter denne høsten, med byggestans og permitteringer utover høsten.

Denne bekymringen gjentok Hiim tirsdag:

– Bransjen varsler at flere planlagte prosjekter må utsettes på grunn av manglende salg. Ordrereserven minsker og det planlegges permitteringer og oppsigelser.

Igangsettingstallene for oktober viser riktignok en markant oppgang fra oktober i fjor, som var en usedvanlig svak måned igangsettingsmessig. Likevel er igangsettingen av nye boliger den nest laveste siden Boligprodusentenes Forening begynte å måle i 2010.

Det skal også nevnes at igangsettingstallene vanligvis svinger mer fra måned til måned enn salgstallene av nye boliger.

Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret, uttalte tilbake i oktober at nedgangen i igangsettelser da neppe var ordentlig i gang enda – men at den trolig kommer i høst. Samlet beregner hun at utbyggerne vil sette i gang 3000 færre boligbygginger i år sammenlignet med i fjor.

– Vi tror også på nedgang i hele 2023, sa Macic til DN.

Hittil i år er det satt i gang 17.553 nye boenheter, på samme nivå som i fjor. Dette er fordelt på en nedgang på 16 og 23 prosent for henholdsvis eneboliger og småhus samt en oppgang på 20 prosent for leiligheter.

Salget av fritidsboliger avtar

Boligprodusentenes Forening rapporterer samtidig at salget av nye fritidsboliger hittil i år nå er 57 prosent lavere enn i samme periode i 2021, som altså betyr at salget har avtatt ytterligere fra august og september.

Salget av fritidsboliger har bleknet hittil i år, sammenlignet med 2021.
Salget av fritidsboliger har bleknet hittil i år, sammenlignet med 2021. (Foto: Elin Høyland)

2021 var riktignok et ekstraordinært år for fritidsboligsalget, av både nye og brukte, men salgstallene hittil i 2022 er også lavere enn i normalårene 2017, 2018 og 2019.

Det er samtidig satt i gang 11 prosent færre nye fritidsboliger hittil i år sammenlignet med 2021, men igangsettingstallene har likevel utviklet seg sterkere enn i 2017, 2018, 2019 og 2020. Dette skyldes i stor grad en stor ordrereserve som bygget seg opp under pandemien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.