Mandag ble det klart at Finanstilsynet anbefaler å stramme inn kravene for å få boliglån.

I et høringsnotat som er sendt til Finansdepartementet forslår tilsynet blant annet å redusere maksimalgrensen for låntagerens samlede gjeld fra fem til 4,5 brutto årsinntekt ved nye lån. Det innebærer at man vil kunne låne mindre til bolig etter nyttår – dersom Finanstilsynet får det som det vil.

Finanstilsynets anbefaling overrasker sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.

– Jeg synes det var overraskende, mest fordi vi har hatt såpass mange renteøkninger og det virker som om nesten alle analysemiljøer er enig i at boligprisene skal ned fremover. I lys av det, er det overraskende at Finanstilsynet foreslår å stramme inn, sier Macic.

– Kan gi ketchupeffekt

I tillegg til den foreslåtte endringen om å stramme inn maksimalgrensen for gjeld til 4,5 brutto årsinntekt, foreslår også Finanstilsynet å redusere fleksibilitetskvoten for boliglån fra ti prosent (åtte prosent i Oslo) til fem prosent og å utvide utlånsreguleringen til også å omfatte lån med annet pant enn bolig, slik at reguleringen fanger opp alle lån til husholdninger.

Macic mener etterspørselen etter boliglån og boliger ville falt uansett, noe som vil føre til fallende boligpriser. Hvis denne innstramningen gjennomføres, kan det forsterke boligprisfallet ytterligere, mener hun.

– Vi har vel tenkt inni oss at det var mer sannsynlig at det ikke ville komme noen endringer i utlånsforskriften. Siden så mange har etterspurt snillere og enklere regler, er det overraskende at den foreslåtte endringen innebærer innstramning.

Hun peker på at man ennå ikke har sett konsekvensene av renteøkningene i boligmarkedet, og at dette trolig uansett ville gitt utslag i fallende boligpriser. Hun tror det er lurt å vente med å stramme inn utlånsforskriften til man har sett effekten.

– Det kan gi ketchupeffekt hvis etterspørselen faller veldig brått. Det er timingen jeg er bekymret for, for jeg ville ventet og sett. Hvis man ser at boligprisene flater ut, men at mange husholdninger er sårbare og at det bygger seg opp finansiell ustabilitet ved at man har tatt opp mer lån enn man burde, skjønner jeg det. Men jeg synes timingen er litt skummel, sier Mecic.

– Akkurat her vi står nå med, med en renteøkning på 2,25 prosentpoeng på et år, har vi ennå ikke sett konsekvensene det vil ha for boligprisene. Alle forventer at de skal litt ned, så jeg tenker det hadde vært lurt å vente og se hvordan boligmarkedet reagerer før man innfører ytterligere innstramninger.

– Virker litt pussig

Seniorøkonom Kyrre Aamdal mener timingen til Finanstilsynet er underlig.

– Det virker litt pussig å komme med dette nå. Det har vært noen som har sagt at man heller burde lette på kravet, siden rentene allerede har kommet opp, sier han og legger til:

– At de endrer på gjeldskravet er overraskende. Samtidig er det en periode med usikkerhet knyttet til utviklingen i boligmarkedet, og en generelt svakere inntektsutvikling. Det kan være at Finanstilsynet mener at bankene ikke er forsiktige nok når de gir ut nye lån.

Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken tror ikke Finansdepartementet vil gå med på de foreslåtte endringene. Hun tror også at Norges Banks rentehevinger alene vil dempe noe av den gjeldsveksten til husholdningene fordi boligprisveksten ventes å avta.

– Jeg tenker endingene tilsynet foreslår først og fremst rammer førstegangskjøpere. Allerede er det fem ganger inntekt som setter en brems for de som ønsker å komme seg inn på markedet, og å endre dette kravet til 4,5 vil sette en hindring for flere, samtidig som bankene som regel prioriterer førstegangskjøpere i fleksibilitetskvoten, som de nå foreslår å redusere fra ti prosent til fem prosent.

Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken.
Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken. (Foto: Per Thrana)

Hun peker på at ifølge sykepleierindeksen til Eiendomsverdier har en person med inntekt på 617.640 kroner råd til kun en av 100 boliger i Oslo, men med 4,5 ganger inntekt ville det blitt enda færre boliger.

– Jeg tenker de foreslåtte endingene ville ha preget Oslo-markedet mest. Jeg tror også det kan forsterke et boligprisfall, men at man vil se det mer tydelig i Oslo-boligprisene enn de nasjonale, sier Midtgaard.

Feil medisin til feil tid

Norsk Eiendom reagerer kraftig på Finanstilsynets forslag om å stramme inn utlånsforskriften ytterligere. Feil medisin til feil tid, kommenterer direktør Tone Tellevik Dahl.

– Finanstilsynets iver etter å stramme inn ytterligere er en veldig dårlig idé i dagens pressede boligmarked hvor mange fra før av sliter med å få endene til å møtes. Det vil ramme vanlige lønnstagere som ønsker bolig, særlig i pressområder. Norsk Eiendom støtter å videreføre dagens forskrift med mindre endringer slik blant annet Norges Bank og DNB har tatt til orde for, sier Tellevik Dahl.

Tone Tellevik Dahl er administrerende direktør i Norsk Eiendom.
Tone Tellevik Dahl er administrerende direktør i Norsk Eiendom. (Foto: Ole Gunnar Onsøien)

Hun legger til at fleksibiliteten i boliglånsforskriften i sterkere grad bør målrettes til spesielle grupper som førstegangskjøpere og andre med lav egenkapital og høy betjeningsevne. Forskriften bør i større grad fokusere på betjeningsevne enn gjeldsgrad, da det viktigste er at låntakeren kan betjene lånet sitt. Derfor mener Norsk Eiendom at egenkapitalkravet bør vurderes redusert fra dagens 15 prosent.

–Egen bolig er viktig for livskvaliteten for den enkelte innbygger. Norsk Eiendom applauderer alle tiltak som fører til at flere kan eie egen bolig. I første omgang mener vi at en målretting av boliglånsforskriften, og bedre tilrettelegging for boligbygging, vil hjelpe flere inn i boligmarkedet. Ytterligere innstramming av boliglånforskriften nå vil legge sten til byrden for dem som står utenfor markedet, sier Tellevik Dahl. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.