DN har i en artikkelserie dokumentert at det er enkelt å skjule eierskap til eiendom i Norge. I flere artikler har DN vist at praktvillaer, bygårder og store næringsbygg i Oslo-området eies fra skatteparadiser, der hemmelig eierskap er tillatt.
Ingen vet hvor mye eiendom i Norge som eies fra skatteparadiser. Nå ønsker professor Annette Alstadsæter, som leder Senter for skatte- og adferdsforskning ved NMBU, å finne svar.
– Ved hjelp av nye datakilder og innovativ dataanalyse skal vi prøve å tallfeste omfanget. Vi ønsker også å kartlegge hvor store verdier det er snakk om, sier Alstadsæter.
Forskningsrådet har bevilget 12 millioner kroner til prosjektet.
– Vi har vist til arbeidet DN har gjort, og at det er på høy tid at dette studeres i en akademisk sammenheng, sier Alstadsæter.
Hvitvasking
I flere land er eierskap til eiendom fra skatteparadiser blitt et betent tema. Organisasjonen Global Witness har anslått at eiendom verd minst 100 milliarder pund i England og Wales eies fra skatteparadiser. Flere organisasjoner har slått alarm om at eiendomsmarkedet i London er i ferd med å bli verdens største hvitvaskingsmaskin.
Også i flere EU-land er det økt bekymring for at kriminelle gjennom å eie eiendom fra skatteparadiser, der de kan skjule eierskapet, hvitvasker enorme beløp hvert år. I februar 2019 fikk Europaparlamentet en omfattende briefing om den økende faren for at eiendomsmarkedet i Europa er svært attraktivt for kriminelle med behov for pengevask.
I Norge har både Finanstilsynet og Økokrim advart mot hvitvasking av penger i eiendomsmarkedet. At det er så enkelt å skjule eierskap til eiendom her i landet, bidrar til å øke risikoen for hvitvasking.
– Vi vet lite om skjult eierskap i Norge. Nå ønsker vi å sette det inn i en større kontekst, blant annet gjennom samarbeid med forskere internasjonalt, forteller professor Alstadsæter.
– Gatene du går i
I det nye prosjektet skal forskerne både se på hvordan selskaper bruker skatteparadiser for å unngå skatt, og hvordan personer bruker skatteparadiser for å gjemme formuen sin.
Det første er ikke nødvendigvis ulovlig, men Alstadsæter håper resultatene vil kunne si noe om hvordan omfattende bruk av skatteparadiser har bidratt til at de økonomiske og sosiale ulikhetene i samfunnet har økt betydelig.
– Hvem er det som tjener mest på at selskaper i skatteparadiser betaler lite skatt? Hva har det å si for lønninger til arbeidere i disse selskapene? Hva har det å si for lønningene til lederne? Og hvilke konsekvenser har dette for samfunnet som helhet?
Skatteparadiser har vært et hett tema i mange år, men diskusjonene oppleves nok ofte som abstrakte og lite relevante for folk flest, tror Alstadsæter. DNs artikkelserie om eiendom i Oslo-området som eies fra skatteparadiser, har dratt problematikken hjem til Norge, mener hun.
– Det gjelder gatene du går i. Vi merker stor interesse blant aktører, både i næringslivet og i det offentlige, sier hun.
– Det er veldig bra at det blir mer offentlig oppmerksomhet rundt hva som er problematisk med skatteparadiser. Oppmerksomhet i seg selv kan bidra til å endre praksis.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.