Finansklagenemnda Bank behandlet nylig en klage om valutalån tatt opp i Sparebanken Møre. I 2008 tok et ektepar opp et valutalån i sveitserfranc på rundt 1,5 millioner kroner i Sparebanken Møre. Som sikkerhet ble det stilt pant i deres bolig.

Boliglånet økte med 951.000 kr

Mye tyder på at valutalånet ble tatt opp på et svært ugunstig tidspunkt. I forbindelse med finanskrisen høsten 2008 økte nemlig kursen på sveitserfranc markant mot norske kroner og valutalånet vokste dermed kraftig målt i norske kroner.

Siden lånet økte så mye, kom Sparebanken Møre på banen for å få økt pantesikkerheten for lånet, ifølge avgjørelsen fra nemnden. Ekteparet sa i den forbindelse til banken at de ikke ønsket å gjøre om lånet til kroner fordi tapet ville bli for stort.

I forbindelse med at ektefellen døde, anbefalte banken at den gjenlevende ektefellen avsluttet valutalånet. Det hadde ikke blitt betalt noen avdrag på valutalånet i perioden, og da det ble vekslet om til norske kroner, hadde det økt med 951.000 kroner og kommet opp i til sammen 2,46 millioner kroner. Det tilsvarer en økning på 64 prosent.

Mener banken burde advart

Den gjenlevende ektefellen klaget på Sparebanken Møre og mente banken hadde gitt ekteparet manglende rådgivning i forbindelse med låneopptaket og pantsettelsen av boligen deres i 2008.

– Ektefellene hadde ikke forutsetninger for å forstå risikoen ved valutalånet. Banken skulle ha frarådet låntageren å oppta lånet og frarådet klager å stille realkausjon ved pantsettelsen av felleboligen, heter det i klagen.

Den gjenlevende ektefellen krevde at valutalånsavtaen må settes til side og at banken måtte erstatte tapet på 951.000 kroner, i tillegg til renter.

Sparebanken Møre vant

Sparebanken Møre skriver på sin side at låntageren fikk god informasjon om risiko før valutalånet ble tatt opp. Det samme fikk klager, skriver banken i sin fremstilling.

– I alle fall har de fått kjennskap til risikoen etter hvert som valutakursen utviklet seg negativt, skriver banken.

I tillegg mener banken at klagen må være foreldet.

Finansklagenemnda konkluderer i sin avgjørelse med at banken har dokumentert at det ga informasjon om risikoen ved valutalån da lånet ble tatt opp og at banken understreket overfor låntager at han utsatte seg for ren spekulasjon i forbindelse med opptaket av lånet.

– I gjeldsbrevet fra 2008 vises det til vedlagt informasjon om kurs- og renterisiko, og låntageren har undertegnet på at han er innforstått med risikoen, skriver nemnden.

Nemnden konkluderer med at banken ikke har forsømt sin opplysningsplikt ved ikke å gi nok informasjon om farene ved valutalån. Nemnden mener det heller ikke var grunnlag for å fraråde valutalånet. Nemnden mener at når klagerens avdøde ektemann ikke ville kunne nå frem på grunnlag av mangelfull informasjon om risiko ved valutalån, kan heller ikke klageren nå frem.

– Nemnden vil legge til at bankens forklaring og den dokumentasjon som banken har lagt frem, tyder på at klageren tidligere er blitt informert om risikoen ved det valutalånet som ektefellen hadde i banken, heter det i avgjørelsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.