– Det er veldig bekymringsfullt at den reelle tidsbruken i byggesaker fremstår mye lengre enn det etatens egne tall viser, sier Eirik Lae Solberg (H), Høyres byrådslederkandidat og gruppeleder i Oslo.

DN skrev søndag om hvordan utbyggere, arkitekter og privatpersoner som søker om byggetillatelse, kan måtte vente veldig lenge på en avklaring i kommunen – uten at saksbehandlingstiden blir registrert som ulovlig lang.

Lae Solberg mener saken blir ekstra alvorlig når Plan- og bygningsetaten anklages for å bevisst manipulere tallene sine for å få den offisielle saksbehandlingstiden til å overholde lovens tidsfrist.

– Når det kommer så alvorlige påstander mot Plan- og bygningsetaten, mener jeg det er en selvfølge at ansvarlig byråd tar tak i dette og ber om en redegjørelse. Jeg forventer at både hun og ledelsen i etaten følger opp dette og gir svar, sier Lae Solberg.

Den øverste ansvarlige for Oslo-etaten er byråden for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG).

– Dette er noe jeg selvfølgelig vil sjekke nærmere med etaten, svarer hun i en epost til DN.

Kan stille klokken tilbake

Lovens tidsfrist er i utgangspunktet tydelig – byggesøknader skal ferdigbehandles innen tolv uker – men ved å erklære selve søknadene som utilstrekkelige og sende ut såkalte mangelbrev, kan saksbehandlingstiden «nullstilles». Da begynner klokken først å tikke fra tidspunktet kommunen selv vurderer søknaden som god nok.

Arkitekt Johanne Taugbøl mener Plan- og bygningsetaten i Oslo lenge har misbrukt mangelbrevene som et verktøy for å fjerne medgått tid fra statistikken, slik at byggesaker registreres med en saksbehandlingstid innenfor lovens frist.

– Jeg mener Plan- og bygningsetaten på denne måten jukser med statistikken, sier arkitekten, som selv anslår at det tar «minst ni måneder» før hennes kunder kan vente seg svar på en byggesøknad.

Etatens egne tall forteller en helt annen historie: Her er saksbehandlingstiden gjennomgående rask og innenfor lovens krav for de aller fleste byggesøknader. Gjennomsnittet, ifølge etaten, var en saksbehandlingstid på kun åtte uker i 2021.

Etaten har reagert på juks-anklagene og sier den følger alle lovbestemmelser.

Vil underlegge etaten strengere krav

Marcussen sier saksbehandlingstid er «viktig for både kommunen og bransjen», og at eventuelle mangler ved søknadene bør avklares raskt.

– Jeg kommer til å starte en dialog med Plan- og bygningsetaten om dette, sier hun.

Byråd for byutvikling Hanna Marcussen (MDG) sier hun vil følge opp saken med Plan- og bygningsetaten.
Byråd for byutvikling Hanna Marcussen (MDG) sier hun vil følge opp saken med Plan- og bygningsetaten. (Foto: FREDRIK VARFJELL)

Flere eiendomsaktører mener etaten må underlegges strengere krav.

– Skal vi få en god og åpen debatt om hvordan vi kan løse problemene med lang saksbehandlingstid for utbygging, er det avgjørende at vi kan stole på de offisielle tallene, og at den reelle tidsbruken ikke blir underrapportert, sier Lars Jacob Hiim, direktør i Boligprodusentene.

Han sier foreningen har fått mange tilbakemeldinger fra medlemmer som opplever at mangelbrev sendes ut for å kjøpe saksbehandlere ekstra tid, og ikke fordi søknadene faktisk er for mangelfulle til at saksbehandlingen kan begynne.

Han mener det er problematisk at lovverket åpner for å sitte på en søknad i inntil tolv uker før et mangelbrev sendes ut. Ett mangelbrev kan dermed utelate flere måneders venting fra statistikken, og i tillegg kan den samme søknaden få innvendinger i flere omganger.

DN har omtalt en søknad om garasjetilbygg i Oslo som måtte vente nær ni måneder på godkjennelse, men der mangelbrev i tre runder gjorde at etaten ikke begynte å telle saksbehandlingstid før det hadde gått syv-åtte måneder. Dermed ble den målte saksbehandlingstiden på kun noen uker, godt innenfor lovens frist.

Selv foreslår Hiim en bestemmelse om at mangelbrev må sendes ut innen maksimalt tre uker.

Vil stanse mangelbrev-bonanza

– Vi trenger en egen og mye kortere tidsfrist for å gi tilbakemelding om mangler ved byggesøknadene, slik at mangelbrev ikke misbrukes for å hale ut tiden. Her trenger ikke Oslo kommune å vente på statlig regulering. Dette kan de selv bestemme. Og det oppfordrer jeg byrådet til å gjøre, sier utbyggertoppen.

Han får støtte av Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom.

– Det er urimelig og unødvendig at man skal starte nedtellingen mot tolv uker på nytt hver gang etaten mener å ha identifisert en mangel. Dette skjer ofte i flere omganger, slik at den reelle behandlingstiden i mange byggesaker langt overstiger fristen, sier hun.

Imens vil Oslo Høyre skjerpe reglene ved at hver byggesøknad kun kan motta mangelbrev én gang.

– Hva hvis søknaden fortsatt er mangelfull etter at etaten får ny informasjon?

– Jeg tror det er viktig at etaten har god dialog med utbyggere om informasjonen de trenger. Det kan alltid være uenighet rundt om dokumentasjonen er tilstrekkelig, men vi ønsker å hindre at kommunen stadig kan stille nye krav som gjør at prosessene aldri tar slutt, sier Lae Solberg.

DN har spurt om byrådet er åpen for noen av de foreslåtte innstramningene, men fikk ikke svar mandag ettermiddag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.