Rådyrvegen borettslag gikk til retten etter at kommunen økte festeavgiften fra 1.737 kroner i året til 60.973 kroner i 2014. Etter å ha tapt både i tingretten og lagmannsretten, anket kommunen saken til Høyesterett. Men landets høyeste domstol forkastet anken onsdag.
Kjernen i striden er hvorvidt prisen for å leie tomten skal reguleres i tråd med økt tomteverdi eller økt pengeverdi. Det siste betyr at det er konsumprisindeksen som avgjør hvor mye høyere avgift kommunen kunne kreve. Dette gir en lavere avgift enn om tomteverdien legges til grunn.
Annen avtale?
De elleve dommerne i Høyesterett var enstemmige i at det er konsumprisindeksen som skal gjelde, med mindre det uten tvil er avtalt noe annet. Beviskravet for å kunne si at man har inngått avtale om en annen regulering, er høyt.
– Denne dommen vil kunne ha betydning for svært mange, fordi det er mange som har festekontrakt med det offentlige, sier advokat Torstein Burkeland, som førte saken på vegne av borettslaget, til NTB. Han anslår at saken angår mellom 20-40.000 tomtefestere.
Ny lov
Tomtefesteloven ble endret i 2015 slik at grunneier kan kreve en avgift på 2 prosent av tomteverdien, men med et tak. Dette gjelder imidlertid bare når det inngås en ny festeavtale.
Høyesterettsdommen baserer seg på loven slik den var før endringen. Denne loven gjelder fortsatt for alle festeavtaler som ennå løper, og siden festeavtaler kan ha en løpetid på 80–90 år gjelder det de aller fleste avtalene i Norge i dag.
Nannestad kommune er dømt til å betale sakskostnader på 182.325 kroner.(Vilkår)
