Daglig leder Audun Bringsvor i interesseorganisasjonen Norsk Hyttelag satt på rådhuset i Sauland i Hjartdal kommune da det kom en oppsiktsvekkende beskjed.

– Det ble fremsatt drapstrusler mot ordføreren som var ganske alvorlige, og på et tidspunkt kom det en melding om en mann med øks, så der var det virkelig heftig, sier Bringsvor som også den gang var i dialog med kommunen på vegne av hytteeierne.

Det finnes rundt 460.000 hytteeiere i Norge og Bringsvor har gjort seg til talsmann for disse. Rundt 7.000 av dem er medlemmer i Norsk Hyttelag.

Han er ikke ukjent med problemstillingen i Sør-Fron der mange hytteeiere plutselig fikk doblet eiendomsskatt i 2019. Bringsvor var også der pådriver for å få kommunen til å senke skatten

– Det er en fryktelig upopulær skatt som er veldig ineffektiv og skaper mye misnøye, sier Bringsvor som foretrekker dialog fremfor kamp.

Hytteeierne vil bidra

Han viser til at hytteeiere generelt først og fremst benytter kommunens veier og kanskje er innom legevakten i ny og ne.

– Jeg hører aldri at hytteeierne ikke vil bidra, hyttefolk reagerer først når det blir dyrt. De reagerer på forskjellsbehandling og urettferdighet, sier han.

I tillegg betaler de kommunale avgifter, brøyting og sørger for penger til løypelagene som kjører skiløyper.

– Skiløypene er det stort sett hyttefolket som produserer og bidrar med til glede for hele kommunen. Nord-Aurdal kommune i Valdres for eksempel får inn 30 millioner kroner i eiendomsskatt og bruker 200.000 kroner på å støtte løypelaget. Men da løypelaget i fjor måtte flytte noen skiløyper fordi det skulle brøytes en vei, da skulle kommunen ha 100.000 kroner i saksbehandlingsgebyr for å behandle søknaden om terrenginngrep, sier Bringsvor.

Han anbefaler for øvrig hyttekjøpere å sjekke kommuneøkonomien og folketallsutviklingen før de bestemmer seg for hvor de vil kjøpe.

Ingen oversikter

Bringsvor viser til at det er vel så viktig å se på takstgrunnlaget som promillesatsene for å sammenligne skattenivået i de ulike kommunene. Men den som forsøker å skaffe seg en oversikt over hvilke kommuner som har det høyeste takstgrunnlaget, får en vanskelig jobb.

– Det er veldig vanskelig å si noe om takstene, alle kommuner har gjort det på sin måte. Det går ikke an å få en god statistikk, sier han.

Kommunen deles ofte inn i ulike takstsoner, i tillegg kommer såkalt justeringsfaktorer avhengig av beliggenhet og standard. Om hytta har utsikt, ligger i solsiden eller nær alpinbakken kan det være grunnlag for justering av taksten.

– Det blir mye skjønn og vi ser at det blir veldig mye konflikter rundt dette, sier Bringsvor.

I tillegg mener han kommunene bruker uforholdsmessig mye penger på å lage disse takstene. Da skatten først ble innført i 2007 var det gjerne kommunens egne takstfolk som kjørte rundt og laget moderate takster ifølge Bringsvor, men etter hvert har også private firmaer kommet på banen.

– Det er et par konsulentselskaper som har kjørt rundt og nærmest overtalt kommunene til å begynne med eiendomsskatt, sier Bringsvor.

Må klage til lovgiver

Sekretariatsleder Liv Elin Vermundsberget i Kommunesektorens organisasjon (KS) har notert seg uttalelser fra hytteeiere som mener de ikke burde betale skatt for eiendom som ligger i en kommune de ikke selv bor i.

– Det vil man til dels kunne ha forståelse for, men da burde hytteeiere eventuelt rette skytset mot lovgiver for at kommunene har slik adgang til å skattlegge hytter. Man kan alltids kritisere kommunen for å utnytte det handlingsrommet den har, men det er samtidig viktig å se på hva midlene går til, sier Vermundsberget.

Hun peker på at kommunene er lovpålagt å levere diverse tjenester til sine innbyggere. Hun mener det er få kommuner som tar inn mer eiendomsskatt enn de må.

Hun viser for øvrig til at det er en objektskatt som ikke har noen sammenheng med hvor mye eieren bruker hytta.

– Du skatter av verdien på det objektet du eier. Noen bruker hyttene lite, andre mye, det har ingen betydning i forhold til verdsettelse og utregnet skatt, sier hun.

Kommunene har også anledning til å frita fritidsboliger helt eller delvis for beskatning selv om boligeiendom blir beskattet. Organisasjonen har for øvrig advart mot innstramninger i eiendomsskatten slik regjeringen vil og viser til at dette er den eneste skatten kommunene rår over.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.