Vi har tatt turen helt til München for å få første glimt av nye Audi A7. Avdukingen forrige mandag er bilverdenens mest imøtesette designklimaks på lang tid. Mer enn 300 siklende journalister fra hele verden, sultefôret på bil-erotikk er her.
Nytelsen avbrytes imidlertid etter kort tid.
På en ytterst brutal måte.
En gubbe entrer plutselig podiet. Stiller seg i veien for bilen. Motedressen virker påkostet. Hvem er du, mann? En avskiltet BP-topp som har trådt feil? Knut Arild Hareide i beste mening? Peter Pan i Prada? En Finans-Smurf?
Breiale krager. Nei, det er ingen annen enn Audis styreformann, Rupert Stadler. Vil du vennligst gå til siden så vi får studere sømmene i A7-karosseriet, ikke linjene i dressen din? Hører du? La oss – for én gangs skyld – få hygge oss med synet av en stilren form uten at den er påklistret et mannfolk i altfor rene klær.
En overreaksjon?
Nei, saken er tvert imot langt mer alvorlig enn man først skulle tro. Jeg vet ikke om jeg gleder og gruer meg til å se nye Audi A7 på gaten i Oslo. Når den kommer til Norge ut på høsten, er sannsynligheten stor for at den raskt blir befolket av personer i usannsynlig hvite skjorter med i overkant breiale krager.
For hver gang Audi eller andre lykkes i å lansere ytterst stilrene biler, blir de straks som magneter for uforbederlige jålebukker.
Du behøver ikke reise til Dubai eller Palm Springs for å oppleve at flott bildesign spoleres av pyntesyke eiere. Oslo leverer. Og fenomenet utspiller seg også i metropolene Bergen, Trondheim, Drammen og Vadsø.
Selvsikker. Importøren av Audi i Norge burde i det minste innføre salgsnekt til mennesker med nevnte type klesstil, eller i sørge for en lurvete genser som standard utstyr. Å imøtekomme den norske startprisen på omtrent trekvart million er ingen unnskyldning for å besudle imaget til et kjøretøy vi skal leve lenge med.
En bil med konsekvent rene linjer hører til sjeldenhetene i bilhistorien, spesielt i nyere tid, også blant Audis egen modellfamilie. Jeg strekker meg gjerne så langt som å si at designen har tatt opp seg noe av den behagelige selvsikkerheten til Aston Martin.
Gladbarokk. Man sier gjerne at folk ligner på bilene sine. I så måte lever vi i nokså reaksjonære tider, som setter oss tilbake til det 16. århundre.
Gladbarokken herjer både i bildesign og klesbransjen, i påvente av noe virkelig nytt.
Audi A7 er et hederlig forsøk på å bryte med rådende trender. Spesielt sett på skrå bakfra virker den ganske unik når den står parkert ved siden av biler i samme prisklasse.
Formene på lyktene danner en slank avslutning som vi knapt har sett siden begynnelsen av syttitallet. Audi selv oppgir den lite solgte, men til gjengjeld mye omtalte, Audi Coupé som referanse, mens jeg mener å se britiske og italienske høydepunkter i den finstemte detaljeringen.
De fleste nye biler er født med en klumpete design, som følge av krav til kollisjonssikkerhet og fiktive behov for uhemmet bagasjevolum som ingen oppegående mennesker strengt tatt behøver.
Fyllmasse. Folkene i Audis tegnestue har tatt seg bryet med å pakke dette inn i et karosseri som er så rent at det kan tegnes i én strek. Bonus er nær 600 liter bagasjeplass og fornyet tro på bildesign.
Konklusjonen blir altså at det eneste problemet ved Audi A7, er de jålete, fremtidige eierne. Husk: Det er ikke deg vi ser på, men bilen din. Parkér den i fred og gå og kjøp noe å fylle bagasjerommet med.
DNtv var først med spionvideo av Audi A7 da den ble prøvekjørt i Norge i januar:
Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev