Produktplassering er et velbrukt triks innenfor markedsføringsfaget, og da spesielt innenfor underholdningsindustrien. Kinoer og tv-serier flommer over av alt fra drikkevarer, klesmerker til kredittkort, mobiltelefoner og selvsagt biler. Forsommerens store kinosnakkis blant småpiker i alle aldre var filmen «Sex and the City», og bilen det er snakk om i dette filmeposet er Mercedes' nye kompakt-suv GLK.
Det at Mercedes valgte akkurat denne filmen for å lansere sin nye bil, er slett ikke overraskende. Som mange kanskje vet holder Dagens Næringsliv til i Nordens svar på Reperbahn, og man skal ikke kikke mye ut fra vinduet for å kunne konstatere at det heller ikke er uvanlig for Mercedes-sjåfører å kjøre i «the City» for å skaffe seg litt «sex». I så måte har Mercedes kommet hjem.
Karakteren som kjører GLK i filmen er på toppen av det hele den aller mest promiskuøse av dem alle, nemlig rollefiguren «Samantha». Hvorvidt Mercedes virkelig vil fremme et promiskuøst bilhold der man hopper fra merke til merke, vites dog ikke.
Mercedes GLK er en helt ny bil, men samtidig en bil som trekker veksler både på den nye C-klasse og designlinjer fra den udødelige klassikeren Geländewagen. Det å komme med en bil i kompakt-suv-segmentet fem år etter BMW X3 kan jo være som å dukke opp klinke edru på nachspielet og forsøke å ta igjen de andre, noe som all empiri tilsier må ende med katastrofe. Men GLK gjør dette helt uproblematisk, og faktisk kan bilen tilføre noe mer enn hva X3 har.
Designerne hos Mercedes er rimelig motstrøms der de lanserer en bil som i praksis er en orgie i vinkler og kanter. Dette er her arven fra Geländewagen er hentet, og med dette grepet har Mercedes lyktes å gi bilen en særpreg og identitet, noe som mange andre kompakt-suver i dag mangler. Meningene er helt sikkert delte om dette er pent eller ikke. Men bilen ser barsk nok ut, samtidig som den både har en viss eleganse og at det er lett å se at det er en Mercedes.
Den innvendige designen er langt mindre spennende. Det er ordentlig, passe kjedelig, av god kvalitet og skiller seg ikke ut fra C-klasse i det hele tatt. Den ytre formen har ført til en relativt bratt og liten frontrute, men oversikten er likevel relativt bra, men det er en lettelse å ha ryggekamera.
Motoralternativene er i første omgang to ganske store bensinmotorer og den velkjente treliters turbodieselmotoren. Disse motorene passer bilen helt topp, men det kan være vel verdt å vente på den firesylindrede 2,2-liters «bluetec»-motoren som kommer neste år. Selvsagt er det noe mindre effekt enn i den større dieselmotoren, men det rekker i lange baner for normal kjøring, samtidig som man sparer nesten 200.000 kroner. Det virkelige triste med denne er selvsagt den sure traktorlyden som kommer fra de fire sylindrene, samt en vesentlig dårligere turtallsfleksibilitet.
Noe av det mest markante som skiller GLK fra alle konkurrenter i dette segmentet, med unntak av Land Rover Freelander , er at den faktisk kan kjøre i terrenget. Terrengpakken er ekstrautstyr og består av noe hardplast man monterer under bilen, samt en del elektronikk. Dette fungerer relativt bra. Selvsagt hadde Mercedes under lanseringen skreddersydd en terrengløype for GLK, men likevel imponerte bilens fremkommelighet i den kuperte løypen. Det er ingen sperrer eller lavgirserie, men elektronikken hjelper deg godt.
På veien skiller GLK seg mindre fra for eksempel BMW X3. Det er fullstendig upåklagelig cruisekomfort på bilen, og den kjører strengt tatt nesten som en vanlig stasjonsvogn. Men de røtne suv-kjøreegenskapene kommer selvsagt for en dag når man begynner aktiv svingkjøring. Tyngdepunktet blir for høyt og man merker vekten godt.
For å parafrasere Kielland kommer Mercedes sent til dette bilsegmentet, men det kommer godt. Og bilen er uansett i fint selskap med andre forsinkede kompakt-suv-er som Audi Q5 og Volvo XC60, som sammen med BMW X3 utgjør hovedkonkurrentene for GLK.
Hvorvidt Carrie eller andre jenter i «the City» virkelig kjøper slike biler, er vel tvilsomt. Da er vel sjansen for å bli plukket opp i en, større.