- Jeg har lyst til å dra hjem nå, sier han lavt. - I april blir jeg far.
Filippinske Ramon Russel (33) har bodd ombord i den tidligere danskebåten «Mayan Empress» siden sommeren 1997. I fem lange år. Det 8650 bruttotonn store skipet ligger overgitt og forlatt ved utskipingskaia for gamle bilvrak i Ålfjorden - en vestlandsfjord ikke langt fra Haugesund. I starten var de et mannskap på 23 filippinere. Men i 1999 dro alle hjem. Også kapteinen. Til og med rottene forlot skipet. Bare Ramon og kameraten hans Neil Minerales (32) ble igjen ombord for å passe på «Mayan Empress». På veggen i den lille lugaren hans henger bildene av kona Laiza. De giftet seg i Manila dagen før han dro til Norge for å jobbe for den norske rederen Normann Tandberg. Det skulle bli skjebnesvangert.
- Nå er det jeg som er kaptein, sier Ramon og smiler.
«Mayan Empress» eies av den Florida-bosatte nordmannen Normann Tandberg (72) og hans tre sønner, Kjell (43), Jørn (40) og Espen (33). De kjøpte det brannskadede skipet av DFDS i 1996 for å drive kasinocruise i Mexico-gulfen. Den gangen het skipet Winston Churchill. Sommeren 1996 plasserte Normann Tandberg skipet hos skipsverftet Westcon i Ølen for reparasjon. Rederen betalte første avdrag. Så var det slutt.
- Det er litt ensomt. Det er mest kyr og sauer her. Jeg tenker mye på familien min hjemme på Filippinene, sier Ramon. Ifjor var Laiza på et kort besøk hos Ramon.
De jobber fra syv til fem hver dag. Men bare halv dag på lørdag. Søndag er det alltid basketballkamp mellom Ramon og Neil på bildekket. Etter kampen drar de den lange veien inn til Haugesund for å gå i den katolske kirken. Om kvelden synger de to kameratene karaoke på et hjemmelaget karaokeanlegg. De har ikke hatt ferie på fem år. En gang i måneden reiser Ramon de ti kilometerne inn til Isvik og poster et brev hjem til Laiza. Med 10.000 kroner. De to bygger hus. Når konvolutten er postet, har han igjen 800 kroner å leve for i måneden.
Ramon og Neil spiser kun brød og drikker kaffe. Noen ganger koster de på seg litt ris. Det er verftet som betaler lønnen.
- Dette er Tandbergs kahytt, sier Ramon og Neil og stopper foran Commodore Cabin.
- De sa han skulle besøke båten, men vi så ham aldri. Vi har aldri møtt Tandberg.
Selv om de starter motoren på skipet hver lørdag, er båten langt fra sjødyktig. Rusten har inntatt skipet. Gardinene er trukket for. Det er kaldt. En lystavle utenfor informasjonsdesken viser valutakursene for 1995. Skipsverftet Westcon fullførte aldri arbeidet med «Mayan Empress». Ramon og Neil bor på et dødsskip.
- Hvor er Tandberg, spør Ramon. - Han skylder meg 50.000 kroner. Jeg forstår ikke hvorfor han gjør dette. Hva skjer med min familie?
50.000 kroner er mye penger på Filippinene. Jeg kunne bygget et hus for de pengene.
Siden 1997 har Ramon vært hjemme en gang.
- Jeg har lyst til å dra hjem nå. Jeg er klar. Vi drar hjem sammen, sier han og ser bort på Neil. Han smiler trist.
- Det er en rar verden, sier Neil.
Forsvunnet. I begynnelsen av desember 1999 tok Sunnhordland Namsrett arrest i «Mayan Empress». Alle brev til rederfamilien kom i retur. Ingen svarte i telefonen. Retten dømte Tandberg-selskapet Emerald Empress Holdings til å betale den utestående lønnen til Ramon Russel. Men hverken lensmannen i Ølensvåg eller retten maktet å finne rederiet eller dets eiere. Uteblivelsesdommen ble forkynt på oppslagstavlen i rettslokalene. Saksøkte var forsvunnet.
- Dette har vært en langdryg og kostbar affære. Vi har ikke vært i stand til å komme i kontakt med Tandberg-familien. All postforsendelse blir returnert, sier verftets advokat, Stein Pettersen hos Wikborg, Rein & Co i Bergen.
Westcons krav mot Tandberg er nå kommet opp i 12 millioner kroner.
- Det er ikke lett å forholde seg til en sak når motparten er forsvunnet, sier Ramon Rusells prosessfullmektig Trine Lise Høra.
Nå skal «Mayan Empress» selges. Målet er å få en pris som ligger over opphuggingspris i India. Det vil neppe dekke kreditorenes krav, svenske Nordbanken har et krav på 80 millioner svenske kroner i skipet. De fleste av kreditorene har forlengst gitt opp å komme i kontakt med Tandberg-familien. Men ikke alle.
- Jeg håper de har forsvunnet til et hett sted, sier administrerende direktør Sven-Olov Brax i Brax Shipping i Gøteborg. - Jeg har en dom i London som slår fast at Tandberg-familien personlig skylder meg 120.000 dollar. Så jeg er veldig interessert i å finne dem...
450 34th Street North St. Petersburg. Ifølge selskapsregisteret i Florida drives en rekke av Tandberg-familiens selskaper fra denne adressen. Mesteparten av mursteinsbygningen er tom. I bakgården står en stabel kasserte kontormøbler. En vietnamesisk kjøpmann er gårdens eneste leietager.
- Jeg husker Tandberg-familien. De ble borte for et år siden. Forsøk hos SunCruz, sier han til Dagens Næringsliv.
«Welcome to Floridas favorite party ships», skrøt tv-reklamen for Empress Cruise Lines. Vertskap for festen var Normann Tandberg. Etter å ha involvert seg i steinindustri i Grorud-dalen og frakt av trelast fra Canada til Norge, flyttet Tandberg til Florida på slutten av 80-tallet. Sammen med de tre sønnene startet han selskapet Empress Cruise Lines og holdingselskapet Adventure Seaways. Tandberg hadde bestemt seg for å erobre en ny nisje i cruisemarkedet: Cruise to nowhere.
Floridas velgere hadde flere ganger sagt nei til gambling i staten. For å løse dette «problemet» lanserte en rekke selskaper kasinocruise hvor skipene gikk ut i internasjonalt farvann. Så lenge skipene var i rom sjø var spillebordene utenfor offentlig kontroll, operatørene trengte ingen lisenser og det ble aldri stilt spørsmål om redernes bakgrunn. I motsetning til andre amerikanske «gambling-stater» var det i Florida ingen som kontrollerte om spillet var rigget, ingen sjekket om båtene ble brukt til å vaske, penger og det ble aldri undersøkt om organisert kriminalitet var med på å styre offshoregambling-industrien.
Tandberg-familien ble raskt en av Floridas største kasinooperatører. På det meste hadde den 500 ansatte. Familien fraktet sine forretningsforbindelser i endeløse limousiner og lovet myndigheter i øst og vest for Mexico-gulfen at deres satsing skulle avle arbeidsplasser og velstand. Normann var den ubestridte lederen av familiebedriften, Espen Tandberg var markedsføreren, Jørn Tandberg kontrollerte pengestrømmene og Kjell forlot stillingen som soussjef i Gjensidige i Oslo for å ta hånd om jus og forsikringer.
I januar 1996 holdt Tandberg-familien en pressekonferanse i St. Petersburg, Florida og fortalte at de skulle sjøsette verdens største havgående kasino; «Imperial Empress». Med landingsplass for helikopter, 150 spillebord, 650 slot-maskiner og konsertsal for 2500 mennesker. De største stjernene fra Las Vegas skulle flys til Florida.
- Vi skal få havnen tilbake slik den var i sine glansdager. Vi kommer til å bli en stor ressurs for byen, sa Espen Tandberg til St. Petersburgs ordfører David Fischer.
«Imperial Empress» ble et mareritt for myndighetene i St. Petersburg. Skipet ble liggende i seks år uten å forlate havnen. I april 2000 hadde myndighetene fått nok, Tandberg skyldte en og en halv million kroner i havneleie, et korps av US Marshalls tok seg inn i båten og beslagla den. Skipet ble solgt på tvangsauksjon for halvparten av skrapverdien. Tandberg hadde tatt seg vann over hodet. En konsulentrapport slo fast at det ville koste 11 millioner dollar å få skipet sjødyktig. Da to taubåter slepte 326 fot store «Imperial Empress» ut av havnen, sto bystyremedlemmer på havnen og feiret. Marerittet var over. Trodde de.
647 East Dania Beach Boulevard, Johns Pass. Herfra styrer SunCruz Casinos Mexico-gulfens største kasinooperasjon. I 1998 kjøpte SunCruz-eieren Gus Boulis skipene «Majestic Empress» og «Crown Empress» for 12 millioner dollar av Tandberg-familien. Ifjor sommer ble Gus Boulis skutt og drept med fire skudd mens
han kjørte ned Miami Road i Fort Lauderdale i sin BMW.
- Vi har ikke sett Tandbergene på lang tid. Vi tror ikke de er i business lenger, forteller en SunCruz-ansatt.
16. oktober 1996 knuste indianerprinsessen Vanessa Franck en magnumflaske Mo‘t & Chandon mot stålet på den gamle Color Line-fergen «Jupiter». «Jupiter» ble til «Seminole Empress», seremonimester og reder Espen Tandberg la et diamanthalsbånd rundt halsen på den 19-årige indianerprinsessen og sa hun skulle få seile gratis på skipet. Resten av sitt liv.
- Dette en stor dag for St. Petersburg og Tampa Bay. Takket være Seminole-indianerne vil hele området få et økonomisk oppsving, sa Espen Tandberg.
Forsamlingen av senatsmedlemmer, kongressrepresentanter og Seminole-indianere som var samlet på kaien i St. Petersburg klappet begeistret over Tandbergs tale. Seminole-stammen med sine 3000 medlemmer var allerede tungt involvert i business. Fra sine fem reservater i Florida-sumpene drev de alt fra tobakksalg til kasinodrift, flyproduksjon, eiendomshandel og kvegdrift. Nå var de også inne i shipping. Under navnet «Seminole Empress» skulle skipet seile til turistparadiset Cancun i Mexico. Med varer og gamblere. Seminole-indianerne hadde fått en eierandel i rederiet mot at de drev skipets kasino. Color Line hadde leid ut skipet i fem år til Tandberg-familien. Med kjøpsopsjon. For Color Line skulle det bli et dyrt partnerskap.
- Maken til kjeltringer i forretningslivet har jeg aldri møtt. De er sjarmerende, men mangler fullstendig substans, sier tidligere toppsjef Jon Erik Nygaard i Color Line.
Normann Tandberg sa at han ved hjelp av sine gode venn, presidenten i Mexico, hadde fått i stand en avtale om å frakte vannmeloner og øl fra Mexico til Florida. Både bøndene i Mexico og Color Line var begeistret. Color Line vurderte å gå inn i prosjektet med fem millioner dollar. På meksikansk tv smilte Normann Tandberg bredt og fortalte at jomfruturen ville gå 1. april 1997. Ledelsen i Color Line lot seg sjarmere av den norske shippingfamilien med så mange gode ideer og fremstående venner. Samtidig som Normann Tandberg introduserte ledelsen i Color Line for guvernører i Mexico, gjorde direktørene fra Oslo en tabbe. Color Line fikk aldri bankgaranti for charterleien på 90 millioner kroner.
I september 1997 skulle Tandberg ha betalt første avdraget til Color Line. En million dollar. Pengene kom aldri. Da Color Line krevde penger, svarte Tandberg med å klage på skipets tilstand. På egen hånd hadde han satt i gang med å reparere den skipet. Og forlangte at Color Line skulle betale. De hyggelige samtalene mellom Color Line og Tandberg ble brått snudd til en juridisk nevekamp. Et spill Normann Tandberg behersket til det fullkomne. I Tampa Bay var Tandbergs navn forbundet med forurettede partnere, ubetalte regninger og påfølgende stevninger, rettssaker og dyre forlik.
«Seminole Empress» seilte aldri fra havnen i St. Petersburg. Både Color Line og Tandberg tok arrest i skipet. Mens advokatene kranglet, var båten i ferd med å ruste bort i det fuktige klimaet i Mexico-gulfen. Color ble tvunget til å kjøpe seg ut av avtalen med Tandberg for å få tilbake skipet. Det kostet Color Line titall millioner kroner. Tandberg tjente penger uten noengang å starte motorene på skipet. Det skulle etter hvert bli familiens forretningsidé.
8298 27th Avenue, St. Petersburg. Et herskapshus i New England-stil med privat strand, svømmebasseng og egen brygge. Viseadministrerende direktør Jørn Tandbergs siste kjente adresse.
- Tandberg-familien flyttet i august. Til 22nd Avenue. Men all posten vi har videresendt dit er kommet i retur, sier den nye eieren. På 6822 22nd Avenue finnes kun et firma som leier ut postbokser: Mail Boxes Etc.
- Det var et sant helvete, sier direktør Sven-Olov Brax i Brax Shipping. - Vi traff en sjarmerende familie som kunne ta seg av en båt som desperat trengte oppdrag. Men vi gjorde ikke hjemmeleksen vår. Vi sjekket ikke referanser. Hadde vi tatt en telefon til hvem som helst i Tampa, ville vi fått vite hvem Tandberg egentlig var, sier Brax.
I oktober 1997 gikk Sven-Olov Brax og to sikkerhetsvakter ombord på skipet «Emerald Empress» i Tampa. Tidligere «Stena Arcadia». Brax hadde chartret ut det tidligere Stena Line-skipet til Tandberg-familien, og gitt familien mer enn tre millioner dollar for å ruste opp båten. Nå hadde Brax millioner i utestående charterleie,
og ifølge tekniske eksperter i Tampa var kun en tredjedel av de utbetalte pengene blitt brukt til oppussing av skipet. Mannskapet hadde ikke fått betalt på to måneder og fulgte ikke lenger kapteinenes ordre. Det franske klassifiseringsselskapet Bureau Veritas mente «oppgraderingen» av skipet var så hårreisende uprofesjonell at selskapet nektet å klasse skipet. Forsikringer var ikke betalt og de nye livbåtene var forsvunnet.
Nå ville Sven-Olov Brax ha sitt skip tilbake. Og han ville vite hvor millionene hadde tatt veien. «The ship is in very poor state and the conclusion is that Tandberg never intended to put the vessel in operation condition», skrev Sven-Olov Brax i sine notater. Brax mistenkte at Tandbergs forretningsidé var å få så mye ut av prosjektet som mulig. Uten å sette skipet i trafikk. Brax ga ordre om å fjerne besetningen og ga dem kontanter til mat. Men etter heftig telefonering fra kaikanten fikk Tandberg truet losene til å la skipet ligge. Brax forsøkte nok en gang å få skipet ut av Tampa, men denne gangen bordet bevæpnet kystvakt «Emerald Empress». De hadde fått beskjed om at Brax forsøkte å stjele skipet. I slutten av januar 1998 erklærte Federal Bankrupcy Court i Tampa at Brax kunne ta sitt skip og seile.
- Tandberg-familien betaler konsekvent ikke regninger, alle må gå til domstol. Som regel får man halvparten av det man forlanger, sier Brax.
Han fikk aldri noen forkl#229 på hvor de tre millioner dollarene som Tandberg skulle investere i «Emerald Empress» hadde tatt veien. Borte var de.
- Jeg lar ikke Tandberg-familien i fred så lenge jeg lever. Jeg skal ha tilbake mine penger, sier Brax.
4606 S MacDill Avenue, Tampa. En tilbaketrukket villa. Nylig kjøpt av Jørn Tandberg, Tandberg-familiens finansmann.
- Jørn er på kontoret. Dere kan ringe ham, sier Tandbergs kone. Hun vil ikke oppgi kontoradressen. På telefonen er Jørn Tandberg lite meddelsom.
- Hva har dere tenkt å gjøre med «Mayan Empress»?
- Jeg har ingenting med det å gjøre. Jeg har ingen kommentar til hva dere vet eller ikke vet, sier Tandberg. Og legger på. Jørn Tandberg har forlatt shippingbransjen. Nå er han administrerende direktør i kopieringsbutikken One Stop Printing. Tandberg står bak et skrivebord og tygger på en hamburger.
- Mr. Tandberg.?
- Han er ikke her, sier Jørn Tandberg.
- Det er du som er Jørn!
- Nei, sier Jørn Tandberg. - Jeg har ingenting å si. Jeg driver ikke business lenger, sier han. Før han løper inn på bakrommet og skriker; call the police, call the police til en av sine ansatte. Kort tid senere svinger to politibiler inn på parkeringsplassen til One Stop Printing. Intervjuet med Jørn Tandberg er definitivt over. Jørn Tandberg nekter å fortelle hvor vi kan finne hans far og brødre.
7092 Pebble Beach, St. Petersburg. Et velfrisert villaområde i kanten av en 18-hulls golfbane. I følge et lokalt tinglysningsdokument hadde Espen Tandberg bodd her .
- Espen Tandberg bor ikke her mer. Han flyttet visst inn i landet et sted. Til Orlando tror jeg, forteller den nye eieren av Tandbergs gigantvilla. Høsten 1997 innså Normann Tandberg at ruletten hadde stoppet. Den østerrikske utstyrsleverandøren Casinos Austria krevde Empress Cruise Lines for 3,3 millioner dollar. Som vanlig svarte Tandberg med motsøksmål. Tandberg-familien begynte å bli desperate. Da «Royal Empress» en sen kveld seilte ut fra havnen i Port Manatee med 34 pensjonister ombord, gikk det rykter om at Tandberg hadde planer om å føre skipet ut av landet for å selge det. Bak ryggen på kreditorene og skifteretten. Det skulle bli en seilas passasjerene aldri vil glemme. Ved midnatt, midt i karaoken, fikk passasjerene beskjed om å kravle over i de små plastlivbåtene.
Ute herjet en begynnende storm. Mannskapet rodde pensjonistene over til et annet Tandberg-skip, «Majestic Empress» og fraktet dem til land. Tandberg forklarte havariet med at maskinen var overopphetet. Og at det var derfor den hadde stoppet i internasjonalt farvann. På land sto kreditorenes advokater og mistenkte rederiet for å stikke av med cruiseskipet for godt. Kystvakten i Tampa syntes hendelsen var mer enn underlig og kommanderte skipet tilbake.
- Om vi så skal montere seil på båten, skal den til St. Petersburg havn, sa en representant for skifteretten i Tampa.
Kreditorene angrep fra alle kanter. Tandbergs partner, Miami-selskapet Covadonga, følte seg lurt og hevdet i skifteretten at Empress Cruise Lines hadde drevet dobbel bokføring ved hjelp av dataprogrammet «Magic Box». Tandbergs advokater benektet dette. Statsadvokaten i St. Petersburg krevde holdingselskapet Adventure Seaways for åtte millioner kroner i ubetalt omsetningsavgift. De lokale skattemyndighetene krevde 8,8 millioner dollar i inntektsskatt. Tandberg nektet å betale fordi rederiets penger var tjent i internasjonalt farvann. Den eneste kreditoren som fikk penger var Casinos Austria, som fikk innfridd halvparten av sitt krav etter en langvarig rettssak.
- Vårt krav var håret som fikk kamelens rygg til å brekke, triumferte Casinos Austrias advokat.
Port Tampa. Et av Tandberg-familiens gamle skip ligger i tørrdokk hos Gulf Marine Repair. Tandbergs navn er godt kjent i havnen.
- Normann og Espen Tandberg har brent alle broer i dette området. Det er en mengde kreditorer som er på jakt etter dem, sier Arthur Savage, norsk konsul med kontor på havnen.
- De har gjort en god jobb med å gi Norge et dårlig rykte. Folk her nede lurer på om alle nordmenn er sånn. De har vært en katastrofe for alle, bortsett fra for seg selv. Men uansett hvor stor katastrofen har vært, dukker de alltid opp igjen. Akkurat som krokodiller og kakerlakker, sier en skipsmegler i Port Tampa.
Normann Tandberg dukket opp igjen. Samtidig som han fortalte skifteretten at han var ruinert, la han nye planer. Denne gangen sammen med Seminole-indianernes øverste sjef, den syngende alligatorbryteren, forretningsmannen og høvdingen James E. Billie. Høvding Billie hadde en hang til det søte liv, for ni millioner dollar hadde han kjøpt tidligere president Ferdinand Marcos privatjet. I tillegg eide han en 47-fot stor yacht og et stort stykke land i Oklahoma med oljebrønner. Sammen med Tandberg skulle han bli enda rikere. Selskapet Sea Corp, hvor Billie var storaksjonær, kjøpte Tandberg-skipet «Royal Empress» for fem millioner dollar, forvandlet det til kasinoskipet Liberty II. Og seilte det til New York City. Selv om han på papiret var ruinert, hadde Normann Tandberg investert millionbeløp i det nye selskapet.
Buddy Levy, tidligere deleier og styremedlem i Sea Co, bekrefter at Tandberg kjøpte seg inn i New York-eventyret.
- Han betalte det vi ble enige om. Men jeg har ikke sett Tandberg på lenge, sier Buddy Levy.
Men myndighetene i New York stilte nærgående spørsmål til kasinooperatører og deres bakmenn. Hvordan kunne en mann som Tandberg være ruinert i én stat og investor i en annen? Det gjorde det heller ikke lettere at selskapets direktør, James Bell, hadde sonet en fengselsdom i Ohio for en rekke forbrytelser. Liberty II ble en dårlig investering for Normann Tandberg. Eierselskapet gikk tom for penger, aksjonærene stevnet hverandre, og skipet ble tatt i arrest og ankret opp i en havn i Brooklyn. James E. Billie mistet to fingre i et slagsmål med en alligator og ble kastet som høvding for seminole-indianerne på grunn av økonomisk utroskap. Og Normann Tandberg sluttet å åpne brev og svare på telefoner.
Port Manatee, en bakevje i Tampa Bay omkranset av appelsinplantasjer. Her startet Tandberg-familien rederiet Royal Flomex Line i 1999. For å frakte gods til Venezuela og Mexico.
- Det er vanskelig å finne dem. Og det er vanskelig å få dem til å betale. Vi har ikke sett Espen og Normann Tandberg på ett og et halvt år. De forsvant plutselig, sier Bebo Smith, director of operations ved Port Manatee.
Under et møte med havneledelsen i Port Manatee sommeren 1999 ble Floridas guvernør Jeb Bush fortalt at fremtidsutsikten til Port Manatee var lysende. Ikke minst fordi The Royal Flomex Line hadde begynt å seile faste godsruter til Mexico. Hadde lillebroren til den amerikanske presidenten kjent historien til lillebroren i Tandberg-familien, ville han ha dempet begeistringen. Bak Royal Flomex Line og skipet «Infinity Pearl» sto Espen Tandberg.
Under en av turene til Mexico forlot det filippinske mannskapet Tandberg-skipet «Infinity Pearl». Rederiet skyldte 64.000 dollar i hyre. I mars 1999 bordet meksikansk politi skipet med mistanke om at det fraktet narkotika.
- Det siste jeg hørte om «Infinity Pearl» var at den lå i arrest i Mexico. Jeg har kjent Tandberg-familien i snart 20 år. Ingenting de har gjort har vært suksess, sier havnedirektør Smith.
- Det er de verste sjørøverne jeg har vært borti, sier Trond Sørensen i Det Norske Veritas i Miami. Det Norske Veritas ga opp å klassifisere «Infinity Pearl». Espen Tandberg betalte ikke Det Norske Veritas. Han utførte heller ikke det arbeidet han ble pålagt.
447 Ruby Lake Place, Winterhaven, Orlando. Nok et herskapshus med svømmebasseng i Tandberg-familiens eie. Fra det inngjerdede villaområdet med glattklipte plener og portvakter styrer Espen Tandberg «rederiet» Southern Grace Cruises. Gardinene i Tandbergs villa er trukket for. Naboene stopper opp og ser mistenksomt etter ukjente. En bekjent av Tandberg forteller at han kjører rundt med sheriffstjerne på sin Dodge van. Som takk for at han ga økonomisk støtte til sheriffen i lokalvalget, ble han utnevnt til «æres-sheriff».
To ganger om dagen går den gamle hjuldamperen «Southern Breeze» ut med turister på Lake Eloise, en vakker innsjø nær Orlando i Florida. Denne ettermiddagen er det 15 passasjerer ombord på «Southern Breeze». Billetten koster tre dollar stykket.
- Det er en ung nordmann som driver rederiet, sier skipper Dodley.
Den unge nordmannen er Espen Tandberg.
Hverken salgsavdelingen eller mannskapet ombord på hjuldamperen ønsker å gi noen informasjon om, eller sette oss i kontakt med Espen Tandberg.
- Han kommer sikkert innom senere, sa Dodley. Espen Tandberg dukket aldri opp.
- Det er ingen av oss som vet mye om Espen. Skal du ha tak i ham må du ringe via en assistent som alltid er sammen med ham, sier styrmannen José på Southern Breeze. Espen Tandberg har ikke svart på et utall henvendelser fra Dagens Næringsliv. Etter at vi hadde lagt igjen flere beskjeder på Tandbergs telefonsvarer, byttet han telefonnummer.
206 Pinellas Bayway, Tierra Verde. Ved hjelp av detektivbyrået Intercoast Detective Agencies finner vi til slutt Normann Tandberg. Han har slått seg til ro på en eksklusiv halvøy med golfbaner og yachthavner ut mot Mexico-gulfen. «In a quiet street of multimillion homes», som den lokale eiendomsmegleren sier. Normann Tandberg ønsker ikke å komme ut for å møte Dagens Næringsliv. Men går med på å gi et kort telefonintervju på vegne av seg og sine sønner.
- Vi har ingen kommentarer. Det er en rettssak på gang. Dessuten har jeg trukket meg tilbake, sier Tandberg.
Normann Tandberg ønsker ikke å fortelle hvilke eierinteresser han sitter på i dag. Han vil heller ikke fortelle hva sønnene driver med, bortsett fra at Kjell Tandberg har flyttet til California.
- Jeg har ikke noe utestående med noen, sier Tandberg.
- Hva skjedde med «Mayan Empress»?
- Vi øste for mye penger inn i verftet uten å få betalt for det. Nå er det verftet som er ansvarlig for å levere båten ferdig. Det er det som får ta alle konsekvenser nå, sier han. Tandberg nekter for at han skylder Ramon Russel og noen av det filippinske sjøfolkene på «Mayan Empress» penger.
- Har dere fått forkynt dommen om tvangssalg av «Mayan Empress»?
- Nei, det kjenner jeg ikke til.
- Namsretten har fått alle brevene i retur.
- Det kjenner jeg heller ikke til.
- Hvordan kan de norske myndighetene nå dere?
- Det kan jeg ikke svare på.
- Skjuler dere dere?
- Nei!
- Bestrider du dommen ?
- Nei. Jeg bryr meg ikke om dommen i Norge.
- Det er mange som påstår at dere driver med sjørøveri?
- Jeg har ikke foretatt sjørøveri fra noen. Men det de driver med i Norge kaller jeg kapring, sier Tandberg-familiens overhode.
- It's a disaster altogether.
Port of Miami. For noen måneder siden la fergen «Sikoya Princess» til ved pir 12. Et norskdrevet servicefirma i Miami fikk et oppdrag på båten. Under «Sikoya
Princess»-skiltet, skimtet serviceteknikeren navnet til et av de gamle Tandberg-skipene. Han skjønte at Tandberg-familien fortsatt var i farvannet. Og forlot skipet(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.