Ledelsen ved Haugerud skole i Oslo har med rette fått heftig pepper for sine 172 krav til «den profesjonelle lærer».
«Du bruker fritida slik at den ikke går ut over arbeidsinnsats og humør,» står det blant annet å lese i det 52 sider lange dokumentet. Slutt på alle fyllesykedagene fra nå av da, antagelig. «Du deler fravær på grunn av syke barn tilnærmet likt med ektefellen,» står det videre. Litt kinkig for aleneforeldre her, men de blir kanskje ikke ansatt i første omgang. Den profesjonelle lærer fremsnakker kolleger, elever og foresatte, mener Haugerud-ledelsen. Dessuten er det ingen grunn til sure miner når det gjelder organisering og ledelse ved Haugerud, fordi: «påvirkning skjer gjennom stemmeseddelen».
Og dette er ikke en vits. Flere av instruksene bryter regelrett med ytringsfriheten. Men ikke minst er monsterlisten et eksempel på oppsiktsvekkende dårlig ledelse, detaljregulerende og paternalistisk på områder som ligger langt utenfor en arbeidsgivers domene. Haugerud-ledelsens spede forsøk på å svare på kritikken ved å si at den er misforstått og at reglene er tatt ut av sammenheng, faller på sin egen urimelighet. Dette er ikke mulig å bortforklare.
Det er også det fine med listen. Den er så klar i sitt forsøk på urettmessig maktbruk at man dermed kan ta stilling til den. Den er ikke manipulerende; den er et forsøk på åpenlys tvang. Manipulering er vanskeligere å hanskes med fordi den i selve sin karakter gir seg ut for å være noe annet enn det den egentlig er. Det gir manipulator helt andre muligheter til å skli unna kritikk.
Forfatteren av bestselgeren «Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth, and Happiness», Harvard-professor Cass Sunstein, var i forrige uke i Oslo der han holdt foredraget med den lett manipulerende tittelen «Fifty shades of manipulation.» Nudge-begrepet, eller «vennlig dult» på norsk, inkorporerer nye innsikter fra fag som psykologi i teorier om hva som påvirker adferd. Homo sapiens lider nemlig av alt fra overoptimisme, her og nå-preferanse til iboende latskap. Manglende talent for sannsynlighetsberegning samt sterk aversjon mot tap er også med å styre våre valg. Disse tilbøyelighetene kan åpenbart føre oss galt av sted, men de kan også utnyttes til vårt eget beste. Et eksempel på effektiv nudging i arbeidslivet er å utnytte vår hang til latskap ved å programmere printere til å printe på begge sider av arket. Dette reduserer papirbruken langt mer effektivt enn for eksempel pengebelønninger. En arbeidsgiver som er interessert i sunne medarbeidere, kan legge broccoli og gulrøtter først i selvbetjeningsdisken i kantinen og pommes frites-en til slutt. Det fører nemlig til mer av det første og mindre av det siste, grunnet vår tilbøyelighet til å velge det som er rett foran nesen på oss. Alle disse tilbøyelighetene er del av vår automatiske tenkning, reptilhjernen i aksjon, det som også kalles «system 1». Å velge noe annet enn det som springer oss i øynene, krever nemlig at vi kobler inn system to, vår evne til refleksjon og rasjonell vurdering. Det er når noen prøver å påvirke valgene våre uten i tilstrekkelig grad å appellere til våre evner til kritisk tenkning, at vi snakker om manipulasjon, ifølge Sundstein. Han mener at dulting stort sett unngår å være manipulativ fordi man tross alt har en valgmulighet.
Definisjonen er nyttig. For eksempel kan sjefer ta i bruk adferdsterapeutisk bruk av ros. Det kan være mange grunner til at en arbeidsgiver ikke vil si høyt at her hos oss forventer vi at folk hiver seg rundt og jobber kvelder og helger når det trengs. Men å skryte uhemmet i plenum av en medarbeider som gjorde nettopp det, kan gjøre samme nytte. Det er manipulering, fordi det ikke appellerer til vår kritiske vurdering av om vi faktisk synes det er rimelig å jobbe 24/7, men til et mer automatisk og basalt ønske om også å være den som blir trukket frem og får ros. Usynliggjøring er en grovere manipuleringsteknikk. Den kan være effektiv fordi den rammer behovet for anerkjennelse og behovet for å høre til. En som blir utsatt for dette, vil gå langt i å etterkomme manipulatorens ønsker, men ikke fordi det har vært en åpen faglig debatt. I sin mest ondartede form kan målet være utfrysing, slik at den som blir utsatt, «selv» skal finne ut at her er det ikke levelig å være. Så slipper sjefen å legge på bordet oppsigelsesgrunner som skal tåle motargumenter, og holde vann juridisk.
Manipulering i utallige nyanser foregår overalt der det er mennesker. Likevel er det tabubelagt. Ingen vil innrømme at de er manipulative. Og fordi den i sin natur er skjult, er den også vanskelig å komme til livs.
Bedre da med sjefer som dem ved Haugerud skole som erklærer høyt og tydelig at de går milevidt over streken i sine krav til ansatte. Så har man en sjanse til å stoppe dem.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.