«I see any question as an insult» skal tidligere Yarasjef Thorleif Enger ha sagt da styremedlem Lone Fønss Schrøder kritiserte noen av gjødselgigantens investeringer. Enger var konsernsjef i Yara frem til 2008, og sitter nå på tiltalebenken for grov korrupsjon sammen med tre andre tidligere Yara-topper. Fønss Schrøder er en profilert dansk forretningskvinne, nå styreproff. Hun satt i Yarastyret fra 2004 til 2009, og vitnet nylig i rettssaken som pågår.

Dansken har ikke mye godt å si om ledelseskulturen i Yara, og mener det var umulig å få den informasjonen man trengte for å gjøre en god styrejobb. «Det var en motvilje mot å svare på spørsmål», sa Fønss Schrøder i retten og ga eksempler på at kritiske innvendinger kunne gjøre konsernsjef Enger rasende. «Mitt inntrykk var at i Yara hadde man et utrolig administrasjonsstyrt selskap», sa hun.

Enger har ikke kommentert Fønss Schrøders beskrivelse, men daværende styreleder Øivind Lund stiller seg helt uforstående til den. Og det kan ikke være tvil om at det er i Fønss Schrøders interesse å vise at hun ikke nådde frem med sin kritikk. Hun satt tross alt i posisjon i Yara i det tidsrommet da korrupsjon skal ha blitt begått. Det samme kan man si om de mange vitnene som har rapportert om et A-lag og et B-lag i Yaraledelsen. Noen av konsernlederne var inne i varmen hos Enger, har de fortalt, mens en like stor håndfull var utenfor. De som ikke befant seg på rett side av krittstreken hadde heller ikke mulighet til å påvirke beslutninger. En slik tendens kan det selvsagt nå være opportunt for «B-laget» å vektlegge maksimalt.

Under vitneutspørringen av tidligere styreleder Øivind Lund i Oslo tingrett torsdag kom det likevel frem forhold som tyder på at kritikerne kan ha et poeng. Først gikk Lund ut av sitt gode skinn for å få frem hvor verdifull Fønss Schrøder var som styremedlem. Hun var av den typen som bet seg fast og stilte spørsmål slik at ingen slapp unna med slurv og dårlig forberedte saker, forklarte Lund. Dette understreket han så mange ganger at han nærmest etterlot seg et inntrykk av at hadde det ikke vært for henne så hadde alle saker seilt ukritisk gjennom Yarastyret. Man kan i så fall ane konturene av en litt slitsom rolle for et styremedlem å ha. Lund fortalte riktignok også at det var mange sterke personligheter i styret, og at det ofte ble friske diskusjoner.

Kronargumentet hans mot Fønss Schrøder, som også Engers forsvarer Ellen Holager Andenæs har fremholdt, er at det ikke finnes skriftlige spor etter den uenigheten hun nå påberoper seg. Hun har ifølge styrereferatene aldri tatt dissens. Styrelederen vitnemål tyder imidlertid på at her har kritikere hatt kulturen mot seg: «Jeg synes alltid at dette med dissens er en uting», forklarte nemlig Lund i retten, og utdypet: «Var vi enige, så var vi enige».

Også hans holdninger til intern­revisjonen kan tyde på i overkant stor forståelse for at beslutningstempo ikke må bremses av kritiske spørsmål. «Jeg har sittet i veldig mange styrer i inn- og utland og ingen har noengang vært fornøyde med internrevisjonen. De har en svært vanskelig oppgave», sa Lund. Ikke fordi administrasjonen stakk kjepper i hjulene bedyret han overfor utspørrerne, men fordi ingen vil bli kikket i kortene: «Det er en naturlig reaksjon å stritte imot og en motvilje i enhver organisasjon mot slik aktivitet.»

Her høres det ut som om Lund heller burde lagt inn støtet mot gjenstridige holdninger blant de mektige i organisasjonen fremfor å skifte ut internrevisor, slik han gjorde.

Det finnes klare paralleller mellom et styres og en internrevisjons oppgaver. Begge skal på ulike vis sørge for at virksomheten foregår på en god måte, og etter lover og regler. Styreledere bør derfor ikke ha altfor stor forståelse for bekvemmelighetene forbundet ved å ikke bli kikket i kortene.

Nyere maktforskning viser at mennesker som opplever seg selv som mektige får et mer instrumentelt syn på andre. Det innebærer at folk blir vurdert ut fra om de bidrar til at den mektige når sine mål eller ikke. Det henger sammen med at folk i maktposisjoner blir mer handlings- og resultatorienterte og dessuten mer selvsentrerte og mer tilbøyelige til å tenke abstrakt og overordnet. Alle disse effektene kan bidra til at de i for liten grad tar inn over seg motforestillinger. «Maktegenskapene» kan ikke alene forklares med at det er folk med disse egenskapene som søker seg makt. Forskning der tilfeldige forsøkspersoner blir «primet» for makt, viser at vi endrer adferd hvis de kommer i en maktposisjon.

Alt dette har selvsagt mye for seg hvis man skal ha ting gjort. Men selv om makt og ensretting er gull for gjennomføringskraft, garanterer det ingenting når det gjelder beslutningers kvalitet. Det er nettopp noe av grunnen til at bedrifter holder seg med kritiske styrer og internrevisorer som får tilstrekkelig respekt og plass til bedrive sitt arbeid.

Det er noe kloke sjefer og styreledere vet å sette pris på.

Les hele avisen

USA i dag: Nå er det kaos i Kongressen - igjen  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.