I vinter har strømprisen variert betydelig avhengig av hvor du bor. Mye nedbør i nord bidro til at prisen per kilowattime var på rundt 22 øre i Tromsø i mars. I Oslo var den seks øre høyere. For en enebolig med et marsforbruk på 4000 kilowattimer, betyr det en forskjell på 240 kroner.
Synker
Og nå synker strømprisen over hele landet, ifølge Andreas Myhre, direktør for krafthandel i Los Energy. Selskapet er den største energileverandøren i landet med ansvar for en kundeportefølje på over 22 Terrawattimer (TWh) i Norden, tilsvarende årsforbruket til omtrent 1,3 millioner husholdninger.
– For landet som helhet har vi en fyllingsgrad i magasinene omtrent som normalt. Og strømprisen mot sommeren synker ned mot 20–21 øre i gjennomsnitt. For hele 2017 blir det nesten på kronen samme strømregning som ifjor. Og neste år og i 2019 faller gjennomsnittsprisene ytterligere ned mot et gjennomsnitt på rundt 20 øre. Sett i et historisk perspektiv er dette lavt, sier Myhre.
Opp 50 prosent
Men deretter, etter 2020, skal strømprisene opp igjen og vil trolig ligge på 30 øre per kilowattime i 2025, ifølge Myhre.
– Etter 2020 vil vi få avtagende produksjon av kjernekraft i Sverige og tiltagende vekst i konsumet fra alt fra planlagte datasentre til elektrifiseringen av sokkelen og lading av elbiler, sier Myhre.
– Men samtidig bygges det ut betydelig ny kapasitet særlig innen vind?
– Ja, og det blir et rotterace der utenlandsk storkapital hjulpet av grønne sertifikater skal investere tungt både i Norge og i Sverige. Også Danmark og Finland har gunstige ordninger som betyr mange nye vindmølleprosjekter både til lands og til vanns. Og i Tyskland skal det bygges dobbelt så mye vind og solar-kapasitet. Men etterspørselen vil likevel øke enda sterkere enn utbyggingstakten, sier han.
– Vi vil samtidig oppleve langt større variasjon i strømprisen etter 2020 som følge av at en stadig økende andel av produksjonen er væravhengig.
Ingen prisboom
– Vil også de nye strømutvekslingskablene som kommer til Tyskland i 2020 og til England i 2022 bidra til prisøkning i Norge?
– Ulike rapporter peker på at kablene bidrar til en prisøkning, men på lengre sikt kan den bli mindre enn mange tror. For det skjer jo mye i den andre enden av kabel også innen grønn kraftproduksjon. Dermed kan vi plutselig oppleve at Storbritannia, når det blåser mye, kan levere strøm til Finland – og motsatt når uværet når Finland.
– Hva skjer etter 2025?
– Markedet tror altså på en strømpris på rundt 30 øre da, noe som vi må huske fortsatt er ganske lavt historisk. Og i 2025 vil vi ha masser av vindmøller som surrer og går og produserer kraft til nær null øre. Så er det store spørsmålet om noen vil ta den billige fornybare kraften i bruk? Antakelig vil det skje, i hvert fall så lenge prisen oppleves bedre i Norden enn andre steder i verden. Markedskreftene vil på lengre sikt bidra til å utjevne nordisk prisnivå med utlandet. Noen råvareboom for elektrisk kraft er det ingen grunn til å frykte, mener Myhre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
