Kullkraftverket i Rotterdam er på høyde med høyhusene i Bjørvika, og spiser 300 tonn kull i timen. Det vil si nærmere to millioner tonn med klimaversting i året.

På kaia i Oslo havn ligger det nå 6000 tonn pellets som er på vei til Rotterdam. Den ser svart ut, men er grønn, lukter kvae og er basert på treflis.

Kjøper er franske Engie, et av de store franske kraftselskapene, som eier kullkraftverket i Rotterdam. Engie, tidligere GDF Suez, har bestemt seg for å kutte ut kull i Rotterdam, og erstatte det med norskutviklet pellets.

– Dette er det store kommersielle gjennombruddet for oss, sier Bjørn Halvard Knappskog, daglig leder i Arbaflame. 29-åringen har tatt over stafettpinnen etter broren Håkon og faren, Bjørn Knappskog, som har jobbet med å utvikle pellets fra Kongsvinger siden midten av 90-tallet.

Den første fullskala pelletsfabrikken skal stå klar på Kongsvinger neste år. Statlige Enova, som hvert år deler ut mellom to og fire milliarder til klimavennlige tiltak, bidrar med 78 av de 200 millionene fabrikken skal koste.

Bjørn Halvard Knappskog, daglig leder (til høyre), og gründer Rune Brusletto i Arbaflame er klare for å sende ut sitt til nå største parti pellets fra Oslo havn.
Bjørn Halvard Knappskog, daglig leder (til høyre), og gründer Rune Brusletto i Arbaflame er klare for å sende ut sitt til nå største parti pellets fra Oslo havn. (Foto: Per Thrana)

– Det er bare første steg. Fabrikken på Kongsvinger skal produsere 70.000 tonn i året, så det må noen flere fabrikker til for å dekke behovet i Rotterdam. Det jobber vi med nå. Da snakker vi om investeringer på opptil fem milliarder kroner, sier Knappskog.

Mange tap på pellets

Pellets har en dårlig klang for flere norske investorer. Største taper så langt er Hafslund, som i 2012 skrinla sin storstilte fabrikk på Averøya utenfor Kristiansund etter å ha tapt 600 millioner kroner. Også Arbaflame ga eierne en smell på et tidlig stadium. Både Margaret Kierulf og Bryn Skaugen kastet kortene i 2008 etter å ha investert til sammen 50 millioner kroner.

For ti år siden kom familien Knappskog inn, og i 2010 bestemte de seg for å utvikle biobrensel som kunne erstatte kull.

Etter omfattende prøver ved 15 kullkraftverk verden over, er de nå ikke i tvil om at de har lykkes. Pelletsen kan erstatte kull nesten uten tilpasninger – en stor konkurransefordel. Mange produsenter lager pellets som krever ombygginger i milliardklassen. Hemmeligheten ligger i en dampprosess midtveis i produksjonen, som gjør pelletsen steinhard og motstandsdyktig mot fukt. Dermed kan den behandles akkurat som kull. Hjernen bak er Rune Brusletto, som har jobbet med Arbaflame og produksjon ved testanlegget ved Kongsvinger siden 2003.

– Jeg har hele tiden trodd på produktet. Det vanskeligste har vært å få tilgang i en bransje som er konservativ, opptatt av sikkerhet og levering av kraft til hele byer, sier Brusletto. Han kaller seg i dag altmuligmann og har en mindre eierpost. Sammen med Knappskogs far og bror sitter han også i styret i Arbaflame.

Mange hjelpere

Pellets er omtrent dobbelt så dyrt å produsere som kull, men for kundene blir pelletsen likevel konkurransedyktig.

– Man møter mye velvilje når man driver med noe så klimavennlig, sier Knappskog. Sammenlignet med kull er CO2-avtrykket en tiendedel.

Man møter mye velvilje når man driver med noe så klimavennlig
Bjørn Halvard Knappskog

Ikke bare får Arbaflame dekket en stor del av fabrikken fra Enova. Til å utvikle prosjektet i Rotterdam gikk EU inn med 180 millioner kroner i fjor høst. Den nederlandske staten, som skal fase ut kull fra 2028, gir også solid støtte til Engie slik at prisen kuttes ytterligere.

Bjørn Halvard Knappskog står ved den patenterte pelletsen som kan erstatte kull i et hvilket som helst kullkraftverk.
Bjørn Halvard Knappskog står ved den patenterte pelletsen som kan erstatte kull i et hvilket som helst kullkraftverk. (Foto: Per Thrana)

– I tillegg vil pelletsdrift gi en sterk økning i inntektene for kraftverk som produserer både varme og strøm. Med kulldrift må Engie dumpe halvparten av energien som produseres, de kan kun selge strømmen. Med pellets i ovnene kan kraftgiganten koble seg på fjernvarmenettet i Rotterdam og selge varmen.

Kull skal ut

Mange land er i ferd med å fase ut kull og ser etter grønne erstatninger. Belgia har vært uten kulldrift siden 2016, Sverige og Frankrike skal være kullfrie innen 2022, Storbritannia innen 2025 og svært mange andre land innen 2030.

– Vi ser et vanvittig stort marked. I Europa er det 350 kullkraftverk, sier Knappskog. Han peker på at selv om det bygges ut mye fornybar kraft, trengs det fortsatt store mengder stabil kraft for å dekke behovet når solen ikke skinner og vinden ikke blåser.

Han sier interessentene nå står i kø, men alle venter på å se resultatene av det første store prosjektet i Rotterdam. Med forskningsmidler fra EU får den norske pelletsprodusenten svært viktig dokumentasjon.

Bjørn Halvard Knappskog overtok ledelsen av Arbaflame i fjor etter broren Håkon og faren Bjørn Knappskog.
Bjørn Halvard Knappskog overtok ledelsen av Arbaflame i fjor etter broren Håkon og faren Bjørn Knappskog. (Foto: Per Thrana)

– Den største utfordringen nå blir å bygge tilstrekkelig kapasitet som er pålitelig nok for de store kullkraftverkene, sier Knappskog. Arbaflame er allerede i forhandlinger med to danske kullkraftverk, og i dialog med en rekke japanske.

Samtidig vurderer selskapet og eierne å koble seg på en riktig stor industriell aktør, fordi de innser at markedet er større enn de kan håndtere alene.

– De neste fabrikkene blir neppe bygd i Norge, her er prisene på flis nå for høye og volumene for små. Mer sannsynlig vil neste produksjonssted bygges på den andre siden av Atlanteren. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.