Et teknologisamarbeid bestående av blant andre det norske selskapet Arbaflame, Sintef og Universitetet i Bergen skal utvikle teknologi som skal konvertere kullkraftverk til å bruke fornybare energikilder.
Prosjektet har fått navn Arbaheat og er støttet av EU med 180 millioner kroner. Forskningsprosjektet går ut på å konvertere et kullkraftverk eiet av det nederlandske energiselskapet Engie til å bruke fornybare pellets utviklet av Arbaflame. De dampbehandlede trepelletene skal ha tilnærmet samme egenskaper som kull, men er fornybare og slipper ut 90 prosent mindre CO2 enn kull.
– Veldig enkelt forklart tar vi sagflis, tørker vekk vannet og legger det i en tank, som vi så varmer opp med damp og trykk, sier administrerende direktør Håkon Knappskog i Arbaflame.
– Når vi åpner ventilen og slipper ut dampen veldig raskt, skjer det en prosess som blant annet gjør at vi får den mørke fargen. Fra dampen og vannet som slippes ut, får vi noen kjemikalier som har en verdi og kan selges for en ekstra gevinst.
Knappskog mener biproduktet kan være avgjørende for hvor lønnsomt og konkurransedyktig konseptet er.
Fra en milliard til 32 millioner kroner i kostnader
Pelletene, som også kalles Arbacore, skal gi mer energi enn de «vanlige», hvite pelletene som brukes i enkelte kraftverk i dag. De skal også tåle vann, noe som gjør lagring billigere. Men kanskje viktigst er at kostnadene for konvertering av kullkraftverket er betydelig lavere enn andre pellets.
– Ontario i Canada bestemte seg for å slutte med kull, og da hadde de to kullkraftverk. Det ene byttet om til å brenne den vanlige, lyse varianten av pellets og det andre byttet til å bruke våre mørke. Det kostet dem 170 millioner kanadiske dollar å tilrettelegge for de lyse, og fem millioner for å tilrettelegge for våre, sier Knappskog.
– Mange land i Europa har som mål å fase ut kullkraft i løpet av de neste tiårene, og EU håper at mange av dem kan konverteres til å bruke fornybare alternativer.
Koster dobbelt så mye som kull
Baksiden er at produksjonen koster. Kull er billigere enn produksjonen av pellets, men selskapet tror avgifter og en bevissthet for klimaproblemet kan bidra til en overgang.
– Når kull er billig og uten avgift, er brenselet vårt omtrent dobbelt så dyrt. Med CO2-avgift er vi faktisk billigere enn kull i noen land, men det er klart at hvis kull ikke var et problem og ingen brydde seg om forurensning, så ville det vel vært mer lønnsomt å beholde kull som brensel, sier Knappskog.
Direktøren tror ikke «bærekraftig kull» vil ødelegge for fokuseringen på nullutslippskilder som sol- og vindproduksjon.
– Selv om solen ikke skinner eller vinden ikke blåser, trenger togene strøm. Vi ser ikke på oss selv som en konkurrent til sol- og vindkraft, men heller som et supplement når sol og vind ikke strekker til, sier Knappskog.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
