Prognosene fra Oljedirektoratet viser at olje- og gassproduksjonen, etter en liten nedgang i 2019, vil øke fra 2020 og frem mot 2023. Det kommer frem i Oljedirektoratets rapport sokkelåret som ble lagt frem i Stavanger torsdag formiddag. Rekordproduksjonen i 2023 vil være på nivå med den forrige toppen i 2004. Men til forskjell fra den gang utgjør gass halvparten av verdiene som skal pumpes opp.

Økningen skyldes blant annet produksjonen fra det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Leteaktiviteten var vesentlig høyere i fjor enn i de to foregående årene. Antall letebrønner som ble påbegynt var 53 i fjor, mot 36 i 2017. I år kommer det trolig til å bli boret like mange letebrønner, i takt med den økte oljeprisen. Oljeprisen har steget fra 27 dollar fatet i januar 2016 til rundt 60 dollar i dag.

– Den høye leteaktiviteten viser at norsk sokkel er attraktiv. Det er gledelig, sier Bente Nyland som er direktør i Oljedirektoratet.

Det ble gjort 11 funn i fjor, med et foreløpig ressursanslag som er høyere enn hvert av de tre foregående årene.

Investeringer på 140 milliarder kroner

I rapporten som ble lagt frem torsdag anslår Oljedirektoratet investeringer i overkant av 140 milliarder kroner i 2019 ekskludert leting. Det er en oppgang fra 125 milliarder kroner i 2018. Det er flere store utbygginger som Johan Sverdrup og Johan Castberg som drar opp tallene.

Den totale pengebruken på norsk sokkel er likevel langt høyere. Inkludert driftskostnader, leting og nedstengningskostnader går 220 milliarder kroner inn i norsk oljesektor.

– Totalt utgjorde de samlede investeringene 220 milliarder kroner i fjor. Dette kaller jeg verdiskaping for samfunnet, sier Bente Nyland.

Oljedirektør i Oljedirektoratet Bente Nyland.
Oljedirektør i Oljedirektoratet Bente Nyland. (Foto: Tommy Ellingsen)

Etter 2019 ventes en nedgang i investeringsnivået frem mot 2022. Letekostnadene ventes å øke med ti prosent fra 2018 til 2019. I kjølvannet av oljekrisen ble det kuttet kraftig i kostnadene på norsk sokkel. Nå venter Oljedirektoratet en svak realvekst fremover i takt med de bedre tidene i bransjen.

Oljedirektoratets oversikt over norsk sokkel viser 85 funn. Men til tross for at de fleste funnene ventes å ha god økonomi, kan investeringsbeslutning dra ut, heter det i rapporten.

Robuste prosjekter

Selv om oljeprisen har rast fra toppnivået på rundt 85 dollar fatet tidlig i høst, er Nyland opptatt av at norsk oljenæring er mye mer robust nå enn under oljekrisen som oppsto etter oljeprisraset i 2014. Snittprisen i fjor lå over 70 dollar fatet, og de siste dagene har oljeprisen krabbet opp i 60 dollar fatet.

– Vi må regne med at oljeprisen kommer til å gå opp og ned. Men næringen er blitt mindre sårbar for svingningen i oljepris. Prosjektene fra de siste årene tåler dagens oljepris med god margin, sier Nyland.

Hun gleder seg særlig over at borekostnadene har falt i Nordsjøen, noe som betyr enormt, ettersom borekostnader utgjør bortimot halvdelen av investeringskostnadene. Høy boreaktivitet er også essensielt for å få mest mulig ut av gamle felt.

– Det er fortsatt mer å hente ut på dagens felt, dette vil kreve investeringer i årene fremover, sier Nyland.

Hun medgir likevel at gigantutbyggingene glimrer med sitt fravær etter at Johan Sverdrup og Johan Castberg er ferdigstilt.

– I dagens funnportefølje er det ingen funn som vil gi utbygginger på størrelse med Johan Sverdrup, sier hun.

Det kan bety at den norske produksjonsprofilen vil falle skarpt om et tiår.

– Skal produksjonen holdes høy også etter dette, trenges flere beslutninger om utbygging av nye felt. Vi er avhengig av høy letevirksomhet og ikke minst at det gjøres nye funn. Med så mange usikre faktorer kan det bli krevende å holde produksjonen høy, sier hun.

Ønsker leting etter gass

Spesielt ønsker Oljedirektoratet at oljeselskapene legger økt trykk på å finne mer gass. Rørledningssystemet sør på norsk sokkel vil få ledig kapasitet.

– Anslagene viser at det vil bli ledig kapasitet i transportsystemet. Det bør gi klare incentiver til å øke letingen etter gass, sier Nyland.

På sikt ønsker hun også mer leting etter gass i Barentshavet, en aktivitet som er upopulær blant miljøvernerne.

– Over halvparten av uoppdagede gassressursene ligger i den åpne del av Barentshavet. Dersom anslagene for den nordlige del av Barentshavet inkluderes, er to tredjedeler av gassressursene i nord, sier hun.

Hun medgir at dagens eksportkapasitet for gass fra Barentshavet er begrenset av Equinors gasseksportanlegg på Melkøya, et anlegg som er fult til 2040-tallet. Nyland har likevel håp om at det kan bli mer gasseksportkapasitet fra Barentshavet.

– Leting er avgjørende for å finne ressursene som kan gi ny gassinfrastruktur, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hvor snille er egentlig topplederne? DN var til stede under NHO-middagen for å finne ut hvor snille topplederne er
01:53 Min
Publisert: