Tirsdag ble de rundt 300 ansatte i Britishvolt kalt inn til allmøte. Beskjeden var som fryktet: Selskapet, som skulle bygge Englands største bilbatterifabrikk, har meldt oppbud, ifølge Bloomberg.

Konkursboet blir nå satt under administrasjon av konsulenter i EY, melder nyhetsbyrået.

DN fortalte i fjor om det britiske batterieventyret Britishvolt, hvor flere nordmenn har gått inn som investorer. En av dem var Morten Skjønberg, som tidligere var en av toppsjefene i det skandalerammede finansforetaket Jool Markets som fikk trøbbel med Finanstilsynet.

Ti milliarder

Ifølge Skjønberg var det hans venn og tidligere kollega i Jool-systemet, svenske Orral Nadjari, som rekrutterte ham som investor til Britishvolt. Nadjari var en av grunnleggerne av det britiske selskapet som ble stiftet nyttårsaften 2019, og var administrerende direktør inntil august i fjor.

Britishvolt ble for ett år siden verdsatt til over ti milliarder kroner. Skjønberg var i fjor vår største aksjonær i selskapet, etter Nadjari og et amerikansk investeringsfond. Det ga Skjønberg og hans familie en papirverdi på rundt 340 millioner kroner på deres batteriaksjer.

Morten Skjønberg var salgsleder i finansforetaket Jool Markets, som ble fratatt konsesjonen av Finanstilsynet. Her fra et intervju med DN om Jools virksomhet i 2018. Han ble senere investor i Britishvolt.
Morten Skjønberg var salgsleder i finansforetaket Jool Markets, som ble fratatt konsesjonen av Finanstilsynet. Her fra et intervju med DN om Jools virksomhet i 2018. Han ble senere investor i Britishvolt. (Foto: Fredrik Solstad)

Skjønberg skriver til DN i en sms at han ikke har noen kommentar til konkursen, og sier alle spørsmål må gå til arbeidende styreleder Peter Rolton.

Marius Christoffersen, partner og forvalter av Investeringsfondet Viking, var også på eiersiden i Britishvolt i fjor, både privat og som forvalter av et fond. Det er ikke visst om han fortsatt har aksjer i selskapet. Christoffersen sier til DN tirsdag kveld at han ikke har noen kommentar til konkursen.

Gigaplaner

Britishvolt lanserte store planer for fattige områder nordøst i England: En gigafabrikk med 3000 arbeidsplasser i Blyth i Northumberland. Fabrikken skulle kunne produsere batterier til 300.000 elektriske biler årlig. Planene ble omfavnet av britiske myndigheter. «Fantastiske nyheter», skrev daværende statsminister Boris Johnson på Twitter.

Men utover høsten i fjor ble det kjent at Britishvolt slet med å hente kapital til satsingen, og forventet produksjonsstart ved fabrikken ble utsatt fra 2023 til 2025.

Ifølge Bloomberg var selskapet i forhandlinger i forrige uke, i et forsøk på å bli reddet fra konkurs. Selskapet skal da ha blitt verdsatt til 32 millioner pund. Den største verdien ligger i fabrikktomten i Blyth, bare noen kilometer fra der hvor verdens lengste undersjøiske strømkabel, North Sea Link, forsyner England med norsk energi.

Norge satser

I dag produseres nær 80 prosent av batteriene i Kina. EU frykter avhengigheten og har laget en ambisiøs strategi for bærekraftig batteriproduksjon i Europa. Norge og flere norske selskaper har også kastet seg på satsingen.

Regjeringen opplyste tidligere i januar at Norge og Tyskland inngikk en samarbeidsavtale på områder som hydrogen, batterier, havvind og karbonfangst og -lagring. Bakteppet for samarbeidet er energikrisen i Europa, og det grønne skiftet.

Det kom etter regjeringen lanserte sin strategi for batterinæringen før sommeren 2022. Da la regjeringen frem ønsker om en stor næring som spenner fra utvinning av mineraler, til prosessindustri, produksjon av battericeller og levering av batteriløsninger.

Samtidig kom nyheten om at Freyr får fire milliarder i garantier og lån for å starte byggingen av sin første fabrikk, det før pilotfabrikken var på plass og det første batteriet var produsert.

Noen måneder senere, i september, kom nyheten om at Elkem, Hydro og Altor går sammen om å investere to milliarder kroner i Vianodes fabrikk på Herøya Industripark i Telemark. Fabrikken produserer anodegrafitt som brukes i batterier til elektriske kjøretøy. Det er så langt Hydros største investering i batterier hittil.

Fabrikken på Herøya Industripark i Telemark skal produsere anodemateriale tilsvarende behovet til rundt 20.000 elektriske kjøretøy i året innen 2024, fremgår det av meldingen.

Investeringen som ble kjent i september 2022, er første del av en større investeringsplan. Neste mål blir å levere batterimaterialer til to millioner elbiler per år innen 2030.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.