De skyhøye strømprisene engasjerer stort både på Facebook og andre medier, der det pågår en opphetet debatt om årsaken. Mange peker på både vindkraft og utenlandskabler som syndere, inklusive Senterpartiet. Det uroer Christian Rynning-Tønnesen.

– Det er nesten et demokratisk problem med en debatt der så mange fyrer av påstander uten grunnlag i fakta.

Torsdag la Statkraft-sjefen frem det nest høyeste resultatet noensinne, i stor grad takket være nettopp de høye kraftprisene.

– Vi har veldig gode resultater. Det er nesten for galt.

Han høres nær beskjemmet ut over å legge frem et resultat før skatt på over 20 milliarder kroner for fjoråret. Men han tar seg snart i det og sier at det er en fornøyelse. Til statskassen forventer han å sende 8,4 milliarder i utbytte etter at kraftkjempen har betalt 7,7 milliarder i skatter og avgifter.

– Det er CO2-prisene i Europa som er hovedårsaken til de prisene vi har sett i høst og vinter.

Statkraft-sjefen viser til at kostnaden for å slippe ut CO2 er nesten tredoblet fordi EU har strammet inn på kvote-regimet. Hensikten er å stimulere omleggingen fra fossil kraft til fornybar.

– Økte CO2-priser gjør det mye dyrere å produsere kullkraft, og noe dyrere for gass. Det drar strømprisen opp. Så fikk vi et ytterligere løft av at det var lite nedbør i høst.

Rynning-Tønnesen viser til markedet når han sier at det neppe vil vare.

– Markedet tror at vi er på en foreløpig pristopp nå, og at vi vil få en normalisering av prisene i løpet av tre-fire år, ned til 30–40 øre per kWh.

Venter mer konflikt

Om kraftprisene vil roe seg, venter han at konfliktnivået om vindkraft vil stige til nye høyder. I fjor ble det produsert 3,9 TWh vindkraft i Norge, en økning på 36 prosent fra 2017. Store mengder ny vindkraft er under bygging og ikke minst planlegging.

– Vi er Norges største utbygger av vindkraft, men vi mener det er helt riktig at utbyggingen reguleres. Vi synes det er viktig at Norges vassdrags- og energidirektorat verner betydelige områder i den planen de skal legge frem i april.

Han har full forståelse for at folk protesterer, men håper at engasjementet i større grad rettes mot kommende prosjekter før alle tillatelser er på plass.

Før jul ble den første av i alt seks vindparker i Trøndelag satt i drift i Roan. Innen to år skal 277 turbiner være i full drift rundt Fosen, som rundt regnet vil bidra med 2,5 prosent av landets kraftproduksjon.

– Vi ser at folk nå engasjerer seg mot Fosen. Det er fem-seks år for sent. Det vil være bedre muligheter for å påvirke hvor vindparker skal bygges i forbindelse med de planene NVE legger frem i vår.

Det mener han vil være konstruktivt.

– Vi er i kjernen for et av de beste vindkraftområdene i verden, og det vil være synd å ikke utvikle mulighetene til så mye ren energi.

Overdreven frykt

Om han synes motstanden mot vindkraft er legitim, har han svært liten forståelse for dem som protesterer mot utenlandskabler, ikke minst den planlagte North Connect-kabelen mellom Norge og Skottland. Regjeringen har konsesjonssøknaden til behandling nå, og blant andre Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har bedt om at søknaden skrotes før den behandles.

– Det er en overdreven frykt for at utenlandskabler skal føre til økte priser på strøm. Det blir ikke større eksport eller import av flere kabler. Mengden blir den samme, men den nye kabelen gjør at vi kan påvirke tidspunktet. Vi kan få mer strøm ut og inn hurtigere, slik at vi kan drive god gammeldags butikk ved å selge kraft når prisene i Europa er høyere, og kjøpe kraft når den er billigere.

Han vedgår at NVE har anslått at kabelen kan føre til et prishopp på ett til to øre per kWh, alt annet like, men mener prisutslaget vil være marginalt.

Statkraft-sjefen mener det vil være ødeleggende å utsette beslutningen.

– Skal vi bygge, må det gjøres nå. Det er nå systemene i Storbritannia og Tyskland legges om til fornybart. Det er nå Storbritannia vil betale halvparten av kabelen. Sier vi nei nå, er det ikke sikkert de er interessert neste gang.

Han viser til at britene er i full gang med å legge ned all kullkraft, og vil snart være en av verdens største vindkraftnasjoner. Derfor må de sikre seg regulerbar kraft snarest mulig.

– Sier vi nei, går de til danskene. Det betyr at danskene i stor grad vil selge norsk kraft via kablene som allerede er på plass der. Da går vi glipp av svært store fortjenestemuligheter, sier Rynning-Tønnesen.

Er banken din venn, eller tenker finansfolk bare på seg selv? Hør fersk DN-podkast:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Denne fisken må du dna-teste for å finne ut om er «ekte»
02:04 Min
Publisert: