Det internasjonale energibyrået (IEA) skriver i sin ferske rapport om strømforbruket i verden at veksten i fjor var på hele seks prosent, over 1500 TWh, den største veksten siden finanskrisen i 2010, og den største årsveksten noensinne i absolutte tall.
Normalt ville det økte strømforbruket indikere at verdensøkonomien har hentet seg inn igjen etter en krise, som etter finanskrisen i 2009/2010, eller nå koronakrisen som i 2020 stengte ned store deler av verden.
Noe av veksten kommer da også av at fabrikkene er i gang igjen, og av en reell global økonomisk vekst i 2020.
Strømkrisen startet i Asia
IEA påpeker i rapporten at mye av denne veksten i fjor kom fra ekstremvær og klimaendringer, som har bidratt til dagens globale energikrise. Konkret var for eksempel sommeren i Asia i fjor unormalt varm, noe som førte til at luftkondisjoneringsanlegg gikk for fullt. Driftsproblemer ved kinesiske kraftverk bidro også til at etterspørselen etter alternative energikilder i fjor økte kraftig i Asia.
Kina alene sto for nesten halvparten av det økte strømforbruket i 2021.
Kull og gass er fleksible energikilder som ble hentet inn for å dekke opp for etterspørselen. Kull sto for over halvparten av veksten, og veksten i kullforbruket var i 2021 større enn for fornybar energi, for første gang siden 2013.
Gass brukes også typisk for å ta toppene i etterspørselen, da den kan transporteres i form av flytende naturgass (lng) på skip. Den kraftige etterspørselsveksten i Asia sendte gassprisene til værs. I Europa må kundene betale mer for denne gassen enn i Asia, på grunn av lengre transportveier fra produsentene i Midtøsten, Nord-Amerika og Australia.
SEBs energianalytiker Bjarne Schieldrop sa nylig til DN at nettopp de høye gassprisene i Asia er hovedforklaringen på dagens rekordhøye strømpriser i Norge og resten av Europa. En perfekt storm med lite vind, kaldt vær og lave gasslagre gjør at europeiske forbrukere gjennom høsten og forvinteren har måttet betale rekordpriser for gassen som skulle ta toppene. Det grønne skiftet har også gått for sakte, og man har ikke fått på plass alternativ fornybar energi for å erstatte nedleggelse av kjernekraft, kullkraft og oljefyrte kraftverk, og flere steder som i Sverige har man sett seg nødt til å gjenåpne slike anlegg.
Geopolitisk spenning mellom Vesten og Russland bidrar også til usikkerhet og uro, med stadige beskyldninger om at Kreml bruker energi som et politisk maktmiddel. Men i Europa har det også i mange år vært en villet politikk å bli mindre avhengig av russisk gass, noe som har gjort at russerne har vendt seg østover og sørover og eksporterer mer til land som Kina og Tyrkia.
Som del av et stadig mer integrert europeisk kraftmarked har alt dette også rammet Norge, hvor det i tillegg har vært lite nedbør og rekordlav fyllingsgrad i magasinene, som har rammet vannkraftproduksjonen.
Dobling av prisen
IEAs tall viser at strømprisene globalt nesten doblet seg i 2021 mot året før. Prisene i fjor var 64 prosent høyere enn snittet for perioden 2016–2020.
IEA-sjef Fatih Birol frykter uro og bråk.
– Store prishopp på strøm har i det siste ført til vanskeligheter for mange husholdninger og bedrifter rundt om i verden, og risikerer å bli en driver for sosial og politisk spenning, skriver han i en kommentar til rapporten på IEAs hjemmeside.
Byrået anslår at strømforbruket vil øke også i årene fremover. Veksten i år anslås til vel 800 TWh, altså vel halvparten av veksten i fjor. Deretter spås veksten i 2023 og 2024 å bli enda en smule lavere. Kina vil stå for over halvparten av veksten de neste årene, sammen med India og andre fremvoksende økonomier. Veksten i Europa og Nord-Amerika blir minimal, ifølge IEA.
Et lyspunkt er ifølge IEA at brorparten av veksten i strømforbruket de neste tre årene vil komme i form av fornybar kraft. Særlig fra neste år anslås forbruket av kull endelig å falle. Etter verstingåret 2021 regner IEA derfor med at veksten i klimautslippene fra strømproduksjonen de neste tre årene vil falle ned mot null, altså at vi står på stedet hvil.
Det lover ikke godt for klimamålene, og IEA-sjef Birol slår alarm.
– Utslippene fra strømproduksjon må ned 55 prosent innen 2030 for å møte våre nullutslippsmål for 2050. I fravær av handling fra myndighetene vil disse utslippene forbli på samme nivå de neste tre årene, sier han i en kommentar til rapporten.
I Norge bruker vi typisk vel 130 TWh strøm i året totalt, noe som er helt i verdenstoppen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.